Hedrer historiske hagemøbler

På tide å rydde bort hagemøblene?

 – Møbler produsert langt unna, solgt billig her hjemme og som kasseres to-tre år senere– sånt gjør meg trist, sier Sjur Harby. – Vi har en norsk kulturarv å forvalte, også når det gjelder hagemøbler.

Han har ikke alltid tenkt sånn.

 – Jeg ville ha en gammeldags hage og gjorde som alle andre – kjøpte tradisjonelle svenske hagemøbler.

 Men da kulturhistorikeren og eksperten på bygningsvern gjorde befaringer og tilstandsvurderinger av norske bygninger kom han rett som det var over gamle norske hagemøbler i uthus eller på loft og i kjeller. De bortstuede gjenstandene endte ofte sine dager på sankthansbålet. Sørgelig, syntes Harby, som mente de fortjente bedre. En tanke begynte å spire i ham – kanskje han kunne sørge for at de historiske hagemøblene kom til heder og verdighet igjen?

 Fra kolonialvarer til hagemøbler

 Det er det han driver med fra april til oktober. Gjennom firmaet Disen Kolonial produserer og restaurerer han hagemøbler i samarbeid med møbelsnekker Thomas Andresen i Stange. Møblene selges under navnet «Disen Kolonial tremøbler» og kolleksjonen bygger på gamle norske hagemøbler fra perioden 1800-1950. Gjenbruk og tradisjonelt håndverk går hånd i hånd.

 Disen Kolonial både tenker og produserer lokalt. Mange av hagemøbelmodellene kommer fra Hedmark. Harby kan ha oppdaget dem på reiser eller sett dem på gamle fotografier.

– De er variasjoner over møbler som finnes flere andre steder i landet, sier Harby. Han har merket seg at det er lett å fortape seg i «storgårdskulturens parklignende hager med akser og rabatter».

– Men du trenger ikke tre mål hage for å plassere en benk fra oss. Vi fokuserer også på møbler som kler mindre hus, villabebyggelse og leiligheter med passe store balkonger. 

– Kjøp mindre, betal mer

Vi møter ham i leiligheten i Oslo sentrum hvor han bor halve året. Harby står blid og klar med kaffe og hjemmelagede havreflarn, opplyser litt beskjemmet at han har hatt i for mye smør. Men de er gode! Fornøyd med responsen på kakene, fortsetter han med sin hjertesak; kvalitet fremfor kvantitet, verdien av tradisjoner og godt håndverk.

– Kjøp færre møbler, betal mer. Og vær litt stolt av det du eier, lyder mantraet fra kulturhistorikeren. – Hva er vitsen med møbler i plast og rotting som må kasseres etter et par-tre år? Nå er det tradisjoner og gjenbruk som gjelder. Dette vettløse forbruket er jo helt a-historisk!

 Forbedrer originalene

 Disen Kolonial produserer tremøbler som varer, som kan vedlikeholdes og repareres. År etter år, ifølge Harby. Norsk tradisjonshåndverk handler også om hagemøbler.

– Vi har en arv å forvalte, men det er viktig å ha med seg at mange av de gamle hagemøblene kunne være temmelig ukomfortable å sitte på. Rette i ryggen og korte i setet, men likevel vakre og sjarmerende. Vi gjør dem bedre uten at dette synes. Vi bruker heller ikke spiker i møblene våre, selv om de gjorde det før i tiden. Skruer gjør møblene mer solide og i motsetning til spiker, spretter de ikke opp igjen.

I gamle dager kunne materialene være av varierende kvalitet, mens vi alltid benytter tilnærmet kvistfritt kjernevirke av furu. Det gjør møblene varige.

 Rufsete showrom

Hagen rundt huset hans i Løten brukes som et showrom for de historiske møblene. Den er litt rufsete, noe Harby synes er fint:

– Det behøver ikke være så strigla!

 Det kan nemlig lett bli for pent, for strøkent og polert, synes han og gir dette rådet på bloggen sin: «Før du handler hagemøbler, bør du ta en kikk på gamle fotografier fra din egen hage, eller fra området du bor i. Da vil du raskt legge merke til at det var nyttehagen som dominerte og at mang en ripsbusk både var til pryd og nytte. Er det møbler på bildet, dukker de gjerne opp på en veranda, langs en grusgang eller i et lysthus. Oftest er de enkle og upretensiøse, men velgjorte.»

 Håndlagde møbler er nødvendigvis nødt til å koste litt ekstra. Hvem er kundene dine?

– Å, det er så forskjellig – norske museer, folk med villahager i tilknytning til gamle hus eller feriesteder, unge mennesker som ønsker seg en gammel benk som spleisegave til bryllupet sitt ... Noen ønsker å restaurere møbler som de har gode minner om, andre vil supplere det gamle møblementet med et bord eller en ekstra stol. Vi jobber i nettverk og samarbeider med landskapsarkitekter om større prosjekter.

 Besøker møblene

 Sjur Harby sier han har et svært personlig forhold til kundene sine. Det forstår vi godt – han er en engasjert samtalepartner, vennlig til stede med masse kunnskap han liker å dele med andre.

– Jeg har til gode å treffe kunder som ikke er hyggelige.

 Han har et personlig forhold til møblene han leverer også. Harby reiser gjerne på befaringer for å se hvordan det har gått med dem. – Jeg har nettopp besøkt et borettslag i Gamlebyen i Oslo hvor jeg leverte møbler for syv år siden – de står der nesten like fine fremdeles, men med behov for litt vedlikehold.

 Han synes ellers det er for lite variasjon i hvilke utemøbler man velger i norske byer. – Før var benkene ofte lokalproduserte, enten i tre eller støpejern. Etter min mening burde det å ta opp igjen de gamle parkmøblene være regelen og ikke unntaket. Dette handler om identitet, om å signalisere at en er noe. Offentlige eiendomsforvaltere bør i større grad ha en bevissthet om den møbelarven vi har. Mye av den eiendomsmassen som det offentlige besitter er en del av vår kulturarv – tenk bare på prestegårdene. Riktige hagemøbler kan løfte hele eiendommen.

 Positive tegn for kulturarv

 Han smiler litt av seg selv: – Nå må du ikke fremstille meg som en grinebiter, sier han, – det er mye som er bra også og flere positive tegn i tiden: Kulturarv og reiseliv er i dag tett forbundet. Når du ser oppsvinget dette har hatt, bør hagemøblene bli en viktig del av bildet. Tenk på de historiske hotellene, mange av dem har tidligere hatt praktfulle hageanlegg.

 Vi tar en pause fra utemiljøene og konsentrer oss om interiør i stedet. Stua bærer preg av at han er kunstsamler og Harby peker og forklarer, like engasjert som om det gjaldt historiske hagemøbler.

 Vi setter oss ved vinduet igjen. Utenfor regner det. Samtaler går videre om hyggeligere ting enn et par vanstelte kirkegårder, manglende bevissthet om møbelarven og bruk- og kastsamfunnet. Modellen «Bakkegård» for eksempel: – Det er den enkleste av benkene våre, men arkitektene elsker den! Våre møbler snakker med alle perioder. Historie handler mye om harmoni.

 Pendler Oslo - Løten

Selv har han funnet harmonien ved å veksle mellom å bo i en leilighet midt i Oslo og i et gammelt hus med hage på Løten, 16 km øst for Hamar. Kontrastene kunne nesten ikke vært større – boligen på landet har ikke innlagt vann og knapt nok strøm. Han startet rehabiliteringen etter antikvariske retningslinjer allerede i 2004, men holder fremdeles på. Harby ville ha noe helt annerledes fra det urbane bylivet. Det fikk han. I bloggen sin fører han dagbok om prosessen med å gjøre fritidshus om til helårsbolig. Bloggen handler også om hans vei tilbake fra Oslo til Hedemarken. Sjur Harby vokste opp på Hamar hvor faren drev forretningen Disen Kolonial. Gjenbruk av navnet, med andre ord.

 Han har nok å henge fingrene i på Løten. Disen Kolonial med maleverksted og showrom holder åpent fra april til oktober.

- Det er ingen som tenker på hagemøbler på høsten og vinteren, sier han. Da trekker han sørover til Oslo hvor han jobber med andre ting. Sjur Harby er redaktør av AquaVit, et medlemsblad for Norske Akevitters Venner og tilbyr konsulenttjenester innen feltet kulturarv. Han synes han har funnet en fin harmoni i sin egen historie.

 To timer har fløyet av sted i Harbys selskap.

Det er på tide å gå ut i regnet igjen.