Vil ha steinstandard til murbygging

De kan alt om naturstein og natursteinsmurer, likevel må de ofte rette seg etter urealistiske beskrivelser som er helt hinsides deres fagkunnskap. Nå vil de lage en standardoppskrift til oppdragsgiverne.

 Representanter for natursteinsindustrien møttes nylig i Haugesund. Hensikten med møtet var å søke Regionale forskningsfond Rogaland om midler til etablering av en felles standard som byggherrer og entreprenører skal følge. Veilederen – eller standardoppskriften – skal gi informasjon om hvilke steiner som er mest hensiktsmessige klima- og prismessig i de forskjellige murtypene og hvordan steinen bør dimensjoneres for å få et rassikkert resultat. Slik det er nå har etatene forskjellige standarder. Kontrollrutinene, spesifikasjonene og praksisen varierer mellom anleggene. 

Beskrivelser blir ofte skrevet av et tverrfaglig team bestående av landskapsarkitekter, rådgivende ingeniører innen bygg, geoteknikkere og vei-ingeniører.  Til tross for at flere fagfelt er med, kan beskrivelsene komme feil ut, særlig med hensyn til fugeåpninger.

 – Perler for svin

Initiativtaker til møtet var Knut Dale, grunnleggeren av Karmøy Naturstein med bistand fra SINTEF og VRI Rogaland.

Å få oppdragsgiverne til å gi realistiske beskrivelser av natursteinsmurer har vært hans hjertesak i mange år.

– Beskrivelsene vi får av stein og fugeåpninger fra oppdragsgiverne preges ofte av mangel på erfaring og kunnskap. Resultatet er masse stein som går til spille og må deponeres. Det er perler for svin å bygge alle støttemurene av førstesortering stein. Mange murer behøver langtfra være pene – det holder at de er pene langt ifra! Du bygger ikke et høyt tårn av små legoklosser. 

Dale understreket at viktigheten av at tillatte fugeåpninger blir angitt i prosent av maksimal gjennomsnittslengde og høyde på byggestein i samme nivå på muren. 

– Fugeåpningsprosenten vil variere med hva slags murtype man velger, enten førstesorteringsstein, andre- eller tredjesorteringsstein. Tredjesorteringsstein gir en solid mur, men muligens ikke så vakker. Ved bevisst å velge riktig murtype, kan mer av tredjesorteringssteinen bli brukt fra produksjonen.

Handler det om en mur som ikke er særlig synlige, så bør tredjesorteringsstein brukes. Da vil mye mer av steinproduksjonen bli nyttiggjort.

Pene eller solide?

Jarle Borsheim fra Borsheim Naturstein istemte: – Ingen vits i å ha en mur av første sort der bare sauene går. Samtidig løper vi en risiko dersom vi leverer murer som ikke er så pene som landskapsarkitekten eller konsulenten har sett for seg, og beskrevet. 

Torgeir Lingelem fra Rocks of Norway var opptatt av at beskrivelsene ofte ikke er tilpasset maskinprodusert stein. – Det er en god del tekniske ting som må belyses i veilederen. Vi må for eksempel få inn beregninger av friksjoner på forskjellige steintyper. Veilederen må være komplett og inneholde teknisk info samt info om EPD-er, fotavtrykk, mur i naturstein og mur i betong. Entreprenøren spør alltid hvordan man skal dimensjonere muren – lage noen standarder ut fra de forskjellig type murer.

 Kampen om oppdragene

Landskapsarkitekt Gabriele K. Røkenes fra Flytlandskap AS  var også til stede på møtet. Hun beskrev natursteinsmurene som det optimale for en landskapsarkitekt: 

–Den er estetisk vakker, fleksibel, tidløs og i et kvalitetsmateriale med lang holdbarhet . Dessuten eldes den vakkert. En natursteinsmur står der som et berikende element i landskapet. Vi landskapsarkitekter er opptatt av det estetiske, men trenger mer kunnskap om det tekniske og praktiske, særlig når det gjelder fugeåpninger.   

 Må ha felles standard

Rowan Wolbert Zwart fra Statens Vegvesen LINK og representant for byggherrene støttet arbeidet om å få til en felles standard: Løsningene bør være de samme fra sted til sted.

Å endre beskrivelsen i ettertid er en utfordring både fordi prisene binder løsningene og fordi det innbærer forsinkelser å endre påbgynt arbeid.

Knut Dale har vært i utallige møter med de som lager beskrivelsene. – Etter kanskje å ha reist i sju timer og overnattet på hotell, ble jeg gang på gang avspist med en halvtimes lunsjmøte. Dette gidder jeg ikke mer.

 Har måttet godta smuler

Urealistiske beskrivelser kan koste anleggsarbeiderne dyrt, det har Dale erfart flere ganger:

– Jeg er en av dem som ofte har måttet godta smuler i sluttoppgjørene fordi byggherrene har forlangt stein eller løsninger som fordyrer prosjektet. De har ikke vært interesserte i å lytte til mine faglige innsigelser eller vært villige til å betale meromkostningene jeg har hatt. Regningen har gått til meg og jeg har måttet godta småpenger for å komme meg igjennom i stedet for å få det jeg har rett og krav på, sier han.

 Kompetansemegler Åse Samdal fra Virkemidler for regional innovasjon (VRI) i Rogaland var på møtet for å snakke om mulighetene til å søke Forskning og utvikling om finansiering av veilederen.

Møtedeltakerne besluttet å søke om støtte.