Vil ha flere og bedre miljøtall
FOR TIDLIG: Det går an å tallfeste hvor store klimagassutslipp et produkt har ført til hele veien fra råvareutvinning til montering, men det er for tidlig å få gode tall på hva som skjer når det skal kasseres og gjenvinnes eller gjenbrukes. (Foto: Vestre)

Vil ha flere og bedre miljøtall

Miljødeklarasjonene blir flere, bedre og viktigere. Utemøbelprodusenten Vestre tar til og med tatt EPD-tallene rett inn i produktkatalogen sin.

Tekst: Georg Mathisen Foto: Flere

Først i verden. De liker å kalle seg det, møbelprodusentene hos Vestre. For to år siden ga de ut verdens første møbelkatalog med EPD-verdier, og miljøtallene er på plass igjen i 2023-katalogen.

HELT SJEF TRUKKET SEG UT: Jan Christian Vestre har trukket seg ut av driften mens han er næringsminister. (Foto: Arkivbilde fra 2017. Vestre).

Trebokstavsforkortelser

– Vi jobber med en ny kalkulator for å få litt mer dynamiske tall, forteller Øyvind Bjørnstad. Han er sjef for strategi og bærekraft. Nå arbeider han med å koble EPD-ene til ERP-systemet i stedet for å bruke LCA alene.

OGSÅ DIGITALT: Miljøtallene står i katalogen for hvert enkelt produkt, men de må også bli tilgjengelige digitalt, sier Øyvind Bjørnstad i Vestre. Ifølge katalogen har Stoop-benken som han sitter på, ført til utslipp av 615 kilo CO₂. (Foto: Georg Mathisen).

Ikke gi opp riktig ennå. Hvis du ikke kan alle trebokstavsforkortelsene, så kommer forklaringen her:
En EPD er en elektronisk miljødeklarasjon. En LCA er en livsløpsanalyse, mens LCA.no er et norsk firma som arbeider med tjenester for miljødokumentasjon. Og ERP, det er virksomhetsstyringssystemet i bedriften, som mange omtaler som et ERP-system også på norsk.
Med andre ord: Tidligere har Vestre gjort som de fleste andre og bygd miljøtallene sine på en analyse som fører til mer manuell jobbing. Nå skal de knyttes til konsernets egne tall slik at de blir mer eksakte og enklere å finne.

Ber om miljøtall

Da Vestre bygde den nye fabrikken sin på Magnor, ble miljøløsningene deres en snakkis langt utenfor bransjen. Mange snakker om EPD-er, også. Men er disse miljødeklarasjonene noe som de som skal kjøpe, montere eller bruke utemøbler, faktisk bryr seg om?
– Ja, det er faktisk det som er gøy, sier Bjørnstad. – Vi begynner å se «en pull» fra markedet nå. Det er en etterspørsel etter miljødata i anbudsprosessene. De er blitt mer sofistikerte og begynner å etterspørre EPD-er, ofte i kombinasjon med miljømerker, sier han.
Da snakker han om kunder i Norge, men også i resten av Europa og USA. De vil helst ha en kombinasjon: Et svanemerke, ecolabel eller lignende miljømerke som gir et stempel og en troverdighet, og så en EPD som setter tall på utslippene som produktet har ført til.

INTERNASJONAL INTERESSE: Den norske møbelprodusenten forteller om interesse for en kombinasjon av miljømerke og miljødeklarasjon både fra norske og internasjonale kunder. Her på vinterens møbelmesse i Stockholm. (Foto: Nicolas Tourrenc).

Karbonbudsjett

– Vi ser for oss at i tillegg til å ha et budsjett på prosjektet du skal bygge, kommer du i fremtiden til å ha et karbonbudsjett, sier han.
Da er det ikke bare produksjonen som er viktig. Du vet hvor mye utslipp det blir av å produsere stål, aluminium eller en seterygg i tre. Men hvis du skal få et reelt inntrykk av hvordan produktet påvirker klimaet, så må du ta med i beregningen hvor lenge det holder før det må byttes ut.
– Det er ekstremt viktig å ta med tidsaspektet. Vi lager ting som varer veldig lenge. Det kan godt hende at en annen leverandør kan få bedre EPD-tall hvis vi regner bare produksjon og transport. Men hvis vi garanterer for eksempel 15 år på treverk og har en livstidsgaranti mot rust på lakken, så burde det veie opp. Det gir ikke mening å se kjøp som en enkelthendelse. Det må ses i livsløpsperspektiv, sier Bjørnstad.

Livet etter døden

Hva som skjer når produktet har nådd slutten på levetiden, det er det foreløpig for tidlig å ta med i tallene, mener han. Avfallshåndtering, resirkulering og eventuell gjenbruk er vanskelig å vite på forskudd 20 år før det skjer.
– Det samme gjelder disse karbonkredittene som mange kjøper. Du planter et tre, men du vet ikke om det brenner ned om fem år.
Øyvind Bjørnstad mener at det blir veldig spennende å følge med på det som skjer fremover, ikke minst på hva som skjer med materialene etter at kundene er ferdige med å bruke produktet.
– Kanskje det er masse god levetid igjen i et produkt som en kunde av en eller annen grunn ikke vil ha lenger. Der ønsker vi å komme på banen, sier han. Fornyelse og bytting av møblene tror han at vil bli en spennende del av livsløpet. Sinus-sykkelstativer fra Vestre er allerede hentet tilbake, pusset opp og klare til et nytt liv.

Stål og aluminium

På råvaresiden har Vestre-bærekraftsjefen mest tanker om stål. Der dukker det opp spennende alternativer. Samtidig trengs det en helt spesiell legering for å kunne ta den overflatebehandlingen som Vestre bruker for å kunne gi rustgaranti.
– For vår del ser vi veldig spennende hybridteknologi som SSAB har vært med på å utvikle. De har fossilfritt stål hvor de bruker hydrogen til å redusere stålet i stedet for naturgass. Hos oss står stål for 69 prosent av klimagassutslippene, så det vil være en enorm fordel å kunne redusere det, sier Bjørnstad.
Med aluminium skjer det også veldig mye spennende, blant annet med mer bruk av resirkulert aluminium. Han omtaler det som «det grønne metallet», siden det krever så lite energi å gjenbruke det sammenlignet med energien som går med til lage det for første gang. Nå håper han at det resirkulerte Circal-aluminiumet som Vestre bruker, snart kommer også som plater.
Bjørnstad og Vestre håper ellers på EPD-er i et litt mer håndterlig format, lesbart for alle som trenger dataene. – Du må ha miljødataene digitalt. PDF-filer er ganske klønete, sier Øyvind Bjørnstad.

UTEMØBLER VESTRES KLIMAVERSTING: Stål står for størstedelen av klimagassutslippene fra produksjonen til Vestre. (Foto: Vestre).

Kalkulator for naturstein

Pukk og grus har hatt en EPD-kalkulator i fire år. Nå er den i ferd med å bli tilpasset slik at den også blir best mulig for natursteinmedlemmene i Norsk Bergindustri.
– Ett medlem er allerede i gang og produserer EPD-er, og fire andre er i startfasen, forteller generalsekretær Anita Helene Hall.
Daglig leder Torgeir Lingelem i Rocks of Norway er sikker på at miljødeklarasjonene vil gi fordeler for norsk bergindustri i konkurransen med utenlandske produsenter. – Da kan vi verifisere de ekstremt lave CO₂-utslippene som vi har i forhold til importert stein. Dermed kan byggherrene velge de mest bærekraftige løsningene uten å komme i konflikt med regelverk, sier han.

Utemiljø var på Norske Bergindustridager i går hvor man også snakket om EPD-tallene – utførlig reportasje kommer i neste papirutgave av bladet!