Vil både trene og henge i Skakkeringen

De spurte ungdommene til råds og får alt fra humlehage til hopp og sprett. Resultatet for Etne kommune blir Skakkeringen – en plass til alt fra å trene hardt til å henge rolig med venner.

 Det er ikke menn på snart 50 uten hår som skal planlegge hvordan ungdommen skal være i aktivitet. Det fastslår prosjektleder Olav Lovra Viskjer i Etne kommune.

 Skakt og skapende

I høst stikker kommunen spaden i jorden for å bygge ut Skakkeringen. Det er et «nyskapande aktivitetsanlegg», som prosjektet til Vestland fylkeskommune heter. – Vi fikk være med den ene av de to ungdomsskolene vi søkte om, forteller Viskjer.

Det betyr at kommunen fikk støtte og fikk hjelp av to landskapsarkitekter og to arkitekter. – De har hatt fokus spesielt på medvirkning fra brukerne. Ungdom i aktivitet har endret seg, slår han fast.

 Vandring

Arbeidet begynte med noen stedsvandringer – en runde i sentrumsområdet i Etne med ungdomsskoleelevene for å se hvordan de bruker sentrum, hva de har og hva de mangler. Etterpå tok noen av bygdas sentrale voksne den samme runden.

– Så reiste arkitektene hjem og begynte å jobbe med hvilke alternativer de så for seg oppe på Skakkeplassen, forteller Viskjer. Dette er en asfaltert plass utenfor ungdomsskolen, med kultur- og idrettsbygg rundt. Skakke-navnet kommer fra den gangen på 1100-tallet da Norge ble styrt av en mann fra Etne: Lendmannen Erling Skakke.

– De kom tilbake og kjørte verksted med alle ungdomsskoleelevene. Ungdommene viste hva de ville ha på området, sier han.

 Variert i ring

Resultatet ble en ring. Ikke en sirkel, men en liten gå- og løpebane, stort sett med tartandekke, og en rekke aktiviteter innenfor og utenfor ringen. I midten blir det skolegård med ballspill og høy aktivitet. Løpebanen kan brukes til alt fra tursti og sparkesykler til å gi rom for de stille ungdommene som bare vil rusle en tur og være i fred.

Langs den blir det humlehage, blomstereng og regnbed. Det blir et kulturhjørne for den som vil se og bli sett. Det blir balansebommer, chill-out-sone, hengekøyer, trampoliner og klatrestativ – det som har fått navnet «Hopp og sprett».

 Utendørs venting

Samtidig er det plass til scene og amfi, og plassen er planlagt slik at det skal gå an å frakte tungt utstyr inn til kulturhuset. Ved siden av ligger friidrettsanlegget. Opprinnelig var Skakkeringen planlagt slik at ringen krysset friidrettsbanen, men det får vente. Det er snakk om å rehabilitere den, men ikke riktig ennå.

– Det blir forhåpentligvis et godt uteområde for ungdomsskolen, men det blir også noe mer. Det ligger sentralt til i en kultur- og idrettsakse med kunstgressbane, tennisbane, karatebrakker og idrettshall, sier Olav Lovra Viskjer.

– Vi håper at det skal bli et slags utendørs venteområde der det går an å vente mellom aktivitetene. Vi har litt manko på plasser der en familie kan fare inn en lørdag for at ungene skal være i aktivitet. Skateparken er egentlig det eneste vi har for uorganisert idrett. Vi har også et ønske om at dette blir brukt av dem som det ikke passer for å gå på fotball og andre organiserte ting, slår han fast.

 Skjermet for innsyn

Han forteller at svært mange av ungdommene som har vært med på planleggingen, vil ha en plass å sitte der de er skjermet for innsyn. Noen vil spille fotball dagen lang, andre vil bare rusle en tur med vennene, noen vil se på de aktive, men likevel ha litt skjerming.

I dag blir Skakkeplassen brukt til fotballcup og augustmarked: Etne Cup og Etnemarknaden. Planen er at det skal fortsette.

 Reprise i egen regi

Etne kommune søkte også om tilskudd til et tilsvarende prosjekt utenfor Skånevik skule. Etter at det ble avslag der, har kommunen brukt lærdommen fra Skakkeplassen til å kjøre prosessen i Skånevik selv.

– Det som er litt artig, er at resultatet ikke ble helt ulikt, sier han og viser frem en skisse. Ved skolen i Skånevik er det en ballbinge fra før. Rundt den legger planen opp til en ring med mulighet til å ta en tur og ha litt mindre aktiviteter to og to eller i mindre grupper.

Behov, ikke ønskeliste

 Nå skal kommunene bygge etter behov, ikke etter ønskeliste. Prosjektleder Hanne Espe i Vestland fylkeskommune håper at det blir lærdommen fra prosjektet «Nyskapande aktivitetsanlegg».

Espe ser at flere av kommunene som har vært med, gjør som Etne og tar med seg den samme måten å arbeide på når de skal planlegge andre prosjekter.

– Det klassiske er å bygge etter en ønskeliste, ikke etter behov. Du har et vedtak, får en bestilling og det skal være sånn og sånn. Å jobbe på denne måten er ganske nytt for mange, slår hun fast.

Flere har måttet gå noen ekstra runder for å forstå hvorfor de skal bruke den ekstra tiden på å planlegge, og ikke minst hva de får igjen i den andre enden. Og hva får de igjen? Eierskap, ifølge Espe, som igjen forhåpentligvis betyr flere brukere og mer bruk.

– Når veldig mange har vært med på å påvirke hvordan det blir til slutt, har vi sannsynligvis fått inn elementer som treffer enda flere enn vanlig. Da har vi både fått inn nye aktiviteter og utvidet brukergruppene, sier hun.

Vestland fylkeskommune vil bruke denne måten å planlegge på for mer enn bare uorganisert aktivitet. Den siste fasen i prosjektet har tatt for seg mer klassiske idrettshaller.

– Vi ser at dette er noe som kommunene ønsker å gjøre. Det vi vil, er jo å lage en modell for hvordan en kan jobbe med å utvikle anlegg: Bruke mer tid på de tidlige fasene og legge tid og ressurser inn i medvirkningsprosesser og kunnskapsinnhenting, sier Hanne Espe.