– Vi må gjenfortrylle naturen!

Skogens mystikk, nytteverdi og enorme artsmangfold var tema da biologiprofessorene Dag Hessen og Anne Sverdrup-Thygeson møtte kultursjefen på Lillehammer i helgen.

Det finnes kanskje mange flere treklemmere i Norge enn de 475 som er med i organisasjonen Treets Venner. Iallfall tok omlag hundre tilhørere turen opp de bratte bakkene til Maihaugen denne varme første dagen i juni .

Kultursjef kultursjef Olav Brostrup Müller kunne ikke ha valgt et mer passende sted for samtalen – på enkle trebenker ved gamle hus opp mot skogen på Maihaugen snakket de engasjert om nye og eldgamle trær, om urskog og annen skog, om dyr og insekter, naturopplevelser, planter og av alle ting; om sprettmuggsoppens underlige liv og gjenfødelse. 

Farlig og folkesky

I Dag Hessens «Jervesporet – Jakten på dyret – meningen og minnene i en krympende natur» fletter han sammen personlige opplevelser i fjellheimen med et portrett av det folkeskye rovdyret som har «en kjeve sterk nok til å knuse de tykkeste lårbein, og styrke nok til å nedfelle et dyr mange ganger sin egen vekt, bite hodet av det, for så å ta det med seg opp i et tre».

 Rammefortellingen er en skitur han hadde sammen med sin far hvor de oppdaget jervespor i snøen. De to fikk aldri se det farlige villdyret, men Hessen har aldri glemt spenningen da de forfulgte avtrykkene.

50 år senere er han tilbake der faren og han ga opp jakten på jerven. Respekten og fascinasjonen for rovdyret er like stor – kjærligheten til naturen enda større . Boken er en fortelling om tiden som går og om forandringer som skjer i menneskeliv og i naturen.

Skogen er et hjem

Anne Sverdrup-Thygeson deler hans bekymring for et naturmangfold som er i ferd med å forvitre. Også «Skogen» med undertittelen «Om trær, folk og 25 000 arter» er et varsko om  kunnskapsløs rovdrift på naturen. Mer enn 40 prosent av Norges landareal er dekket av skog, under to prosent er urskog.

Sverdrup-Thygeson beskriver det myldrende, hemmelige livet på bakken og i trærne – «ingenting er så levende som et dødt tre» – og viser oss hvordan artene er viktige for hverandre og avhengige av å ha skogen som sitt hjem.

– Noen ganger ser vi ikke skogen for bare trær, men skogen er så mye mer! Den er hjemmet til mange små og store dyr og et viktig karbonlager, var budskapet hennes på Maihaugen.

– Vekk med snerket!

Som professorer er Hessen og Sverdrup-Thygeson vant til å skrive vitenskapelige, akademiske artikler. I «Jerven» og «Skogen» har de tatt bort «snerket» og konsentrert seg om kakaoen under, som Sverdrup beskrev overgangen i språket mot en mer skjønnlitterær tekst. Dét har gitt resultater i høyere lesertall, «Skogen» kan skilte med et opplag på 28 000.

Skogens ro

Deltakerne syntes å kose seg under professorenes samtaler, godt ledet av kultursjefen som hadde lest bøkene deres flere ganger og stilte gode spørsmål. De kom også inn på dragningen vi mennesker til alle tider har hatt mot skogen, dens mystikk, det farlige, det hemmelige, skjønnheten, det kjente og kjære - og ikke minst roen den gir oss.

– Vi må ikke miste mer! Vi må gjenfortrylle naturen, sa Anne Sverdrup-Thygeson.