– Vi bruker strøm når den er dyrest, men får ikke strømstøtte

Alpinbransjen er storforbruker av energi, men faller utenom dagens støtteordninger.  – Vi ønsker oss støtte til energieffektiv snøproduksjon som på sikt også vil føre til lavere strømregning, sier Camilla Sylling Clausen, generalsekretær i Norske alpinanlegg og fjelldestinasjon. 

Interesseorganisasjonen organiserer 220 alpinanlegg i Norge, og syv av de største destinasjonsselskapene i de norske fjellene. Medlemmene er ideelle alpinanlegg drevet på dugnad, kommersielle alpinanlegg og destinasjonsselskaper i alpine fjellkommuner.

–  70 porsent av våre medlemmer omsetter for under 2 millioner kroner. Når en moderne snøkanon koster om lag en halv million kroner, sier det sitt at modernisering for mange er nærmest umulig, påpeker Clausen. 

- Lokale alpinanlegg er for mange barn og unge den viktigste sosiale arenaen utenfor skolen, og avgjørende for gode breddeidrettstilbud. For at anleggende skal fungere er man avhengig av frivillighet og økonomi. Mange små anlegg sliter og trenger støtte til omstilling, og flere anlegg er allerede nedlagt. Vi trenger ordninger som gjør at også de små anleggene kan moderniseres og sikres videre drift.

 I vinterhalvåret har alpinanleggene over 7,5 millioner besøk, også kalt skidager i anleggene sine. 

– Alpinnæringen er en verdiskaper og en stor arbeidsgiver i distrikts-Norge.

Næringen er også en storforbruker av energi om vinteren. 

– Vi lager snø for å gi gjestene en forutsigbar og god sesong i store og små anlegg i hele landet. Alpinanleggene drifter skiheiser og snø produksjonsanlegg, preparerer med tråkkemaskiner og kjører snøscootere, og mange anlegg lyser opp bakkene på kveldstid til glede for lokalbefolkning og ivrige skigjester fra inn- og utland. Dette gjør alpinbransjen til en storforbruker av energi, og vi bruker energien i de månedene der den er strømmen er dyrest. 

Stort potensial

Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner har nå utarbeidet en rapport som viser at anleggene har et stort potensial for energibesparing:

· 20-60 prosent gjennom å bytte til mer moderne skiheiser

· 40-60 prosent gjennom et skifte til mer effektive snøproduksjonssystemer

· Opp mot 90 prosent spart ved at lysanleggene byttes til LED.

 - Våre anlegg kan og ønsker å drive mer energieffektivt. Skal vi få løst ut det store potensialet vi har i alpinbransjen, trenger vi bransjetilpassede støtteordninger som muliggjør investeringer i mer energismarte løsninger på lik linje med andre industrier som eksempelvis bygg- og anlegg. Slike støtteordninger har vi ikke i dag, sier Sylling Clausen.

Lønnsomme gjester

- Alpingjesten er lønnsom og bærekraftig, våre tilreisende gjester fra nærmarkedene blir gjerne fem-seks dager på samme destinasjon og legger igjen et betydelig beløp per dag sammenlignet med andre tilreisende. I vintersesongen 2023/2024 solgte alpinbransjen skipass for nærmere to milliarder kroner.

– Alpinbransjen skaper store ringvirkninger. For hver krone omsatt i heiskort, omsettes det for cirka syv kroner i omkringliggende virksomheter, sier Helge Bonden, styreleder i Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner, i en pressemelding. Camilla Sylling Clausen sier oppfordrer regjeringen til å få Enova til å "tenke bredere og inkludere energikrevende næringer som ikke driver med utgangspunkt i et bygg eller som er en del av den tradisjonelle industrien. 

– Dette vil være vinn-vinn for både klima og distrikts-Norge.