Verdens vannkrise vil også ramme oss

Tekst: Eva Alnes Holte Foto: Flere

Ifølge FN kan over fem milliarder mennesker få problemer med trygg tilgang til vann i 2050. 

– Om åtte år er det 50 år siden -80 tallet. Det er 28 år til 2050! Verden står over en vannkrise og vi har virkelig dårlig tid på oss.

Men vi har da nok vann i Norge?

– Ja, landet vårt har vært velsignet med store mengder vann. Men vi importerer sytti prosent av det vi spiser. Vi kan ikke tro at verdens vannkrise ikke handler om oss. Samtidig har også vi allerede utfordringer med for lite vann i noen perioder, og uventet mye vann og vannskader i andre. 

– Jeg er opptatt av at eksemplene på robuste løsninger må deles. Det er disse vi lærer av, Inger Anita Merkesdal, journalisten og rørleggeren bak nyhetsportalen Vannfakta. (Foto: Privat).

Drikker ubehandlet overflatevann

Over ufattelige 1444 000 000 mennesker globalt bor i fattige landsbyområder der det eneste vannet de har tilgang til er ubehandlet overflatevann, fra for eksempel innsjøer og grøfter. Hver gang de tar seg en slurk, risikerer de å bli syke. 

– Forurenset drikkevann er verdens største helseproblem. Diaré tar i dag livet av flere mennesker enn alle verdens kriger, sier Merkesdal, og viser til tall fra Norsk Vann. Hun mener klimaendringene vil føre til at situasjonen forverres:

– Storbyer har allerede tidvis gått tomme for vann.

Regnbed og permeable dekker

– Løsningen er naturbasert, beskriver hun, og viser til en Asplan Viak- rapport, med samme navn.

– FN er tydelige på at å jobbe med naturen er en forutsetning for å nå målet om å begrense global temperaturstigning. Uten naturen som støttespiller når vi heller ikke FNs bærekraftsmål. Også dette handler om oss. De eksisterende rørene under bygatene klarer ikke å ta unna for stadig mer nedbør. Befolkningsvekst og urbanisering forsterker problemet. Fremfor å grave opp og legge nye rør, må vi benytte naturbaserte metoder, som trær, regnbed og permeable dekker, der det er gjennomførbart, forklarer hun utålmodig. 

Mindre CO2-utslipp

Naturbaserte løsninger bidrar til å redusere CO2-utslipp, samtidig som nedbør dreneres tilbake til grunnvannet. Naturbaserte løsninger gir også bedre vannmiljø og økt biodiversitet, og kan benyttes til å gi gode muligheter for karbonlagring, støyreduksjon, lek og rekreasjon.

Oslo kommune har i flere år hatt et dreneringsprosjekt utenfor privathager på Grefsen og Regjeringen har nylig kommet med et lovforslag som gir kommunene hjemler til å kunne kreve at private gjennomfører tiltak mot overvann.

Bedre og billigere

Inger Anita Merkesdal skrev for 15 år siden sin første artikkel om overvannshåndtering. Hun driver blant annet nyhetsportalen Vannfakta hvor hun formidler kunnskap om vann, med særlig vekt på bærekraft og klimatilpassing. 

– Jeg er opptatt av at eksemplene på robuste løsninger må deles. Det er de vi lærer av. Og naturtilpassede løsninger må læres. Gjøres det feil blir det som å tette rør og det gjør vi jo ikke!

Tidligere i år var hun konferansier på et seminar om temaet i regi av Norges grønne fagskole – Vea. Der holdt hun også foredraget «Billigere, bedre og mer bærekraft» hvor hun fortalte om hvordan Time kommune ved å bruke naturlige løsninger for å drenere ned nedbør unngikk et veldig gravearbeid og et tiltak estimert til ni millioner kroner. Ytterligere bonus ved å velge naturbasert løsning ble bedre biodiversitet, trivsel, trafikksikring og ferskvanntilførsel til et tjern som var i ferd med å gro igjen.
– Tradisjonelt ville man ha gravd opp det gamle, underdimensjonerte røret og lagt i nytt. 

Har en nøkkelrolle

– Kommunene og fylkeskommunene har en nøkkelrolle, og omstillingen har startet, sier Merkesdal. – Heldigvis har vi flere gode eksempler på klimatilpasningstiltak og nye overvannsløsninger som bidrar til å ivareta naturen. Vi har også kommuner som arbeider målrettet for å bidra til bedre bærekraft i kombinasjon med klimatilpassing og naturbevarende tiltak. Men det går for sent … Vi har gjort en dårlig jobb overfor barna våre med å ta vare på jordkloden vår.

DEN BLÅ PLANETEN: (Foto: Pexels).