Terrengmurer i naturstein: Snart kommer standardoppskriften
Noen steder holder murene på å rase sammen på grunn av mangler i dimensjonering eller utførelse.
Knut Dale
Flere av murene langs veien blir beskrevet som tikkende bomber – de kan når som helst
rase sammen. En klynge natursteinbedrifter har derfor gått sammen med SINTEF om å
lage en standardoppskrift til byggherrer og entreprenører.
I disse dager jobbes det med siste hånd på forskningsprosjektet der resultatene blant annet vil inngå i en revidert anvisning om terrengmurer i Byggforskserien.
Forsinkelser og kostnadsoverskridelser
Regionalt forskningsfond Rogaland (RFF Rogaland) bevilget høsten 2023 en halv million kroner til forprosjektet "Ny kunnskap for bærekraftige natursteinsmurer". Bakgrunnen var at de som skulle sette opp murene ofte fikk beskrivelser «hinsides all fornuft» ifølge initiativtakeren til prosjektet, Knut Dale. Resultatet av feilbestillingene kunne føre til kostnadsoverskridelser og forsinkelser.
– Mye god byggestein kunne gå til spille og måtte deponeres på grunn av krav til altfor små fugeåpninger, noe som ikke er særlig miljøvennlig. Noen steder holder murene på å rase sammen på grunn av mangler i dimensjonering eller utførelse.
– Å bygge overdimensjonerte støttemurer av maskinbearbeidet massivstein er dyrt, lite bærekraftig og unødvendig,
Jarle Borsheim
– Perler for svin
– Det er for eksempel perler for svin å bygge alle støttemurene av førstesortering stein, sier Knut Dale, som produserer ubearbeidet, sortert murestein. Han og andre i bransjen har måttet godta smuler i sluttoppgjørene fordi byggherrene har forlangt stein eller løsninger som kan føre til økte kostnader.
– Å bygge overdimensjonerte støttemurer av maskinbearbeidet massivstein er dyrt, lite bærekraftig og unødvendig, sier Jarle Borsheim. De to kan alt om naturstein og natursteinsmurer, likevel må de ofte rette seg etter urealistiske beskrivelser i forhold til deres erfaring og fagkunnskap.
Prosjektets mål har vært å gi ny kunnskap om hvordan valg av steinprodukt og fuger, krav og dimensjoneringspraksis påvirker sikkerhet, råstoffsutnyttelsesgrad og miljøfotavtrykk ved bygging av natursteinmur. Hvordan bør naturstein til terrengmurer beskrives for å ivareta bærekraft? Hvilken stabilitet gir ulike murutforminger? Er det mulig å komme frem til tiltak som gir sikre og bestandige murer? Vil ulike natursteinsprodukter ha behov for ulik dimensjonering?
Dimensjonering av stein
En ny standardoppskrift skal reise kjerringa igjen, det vil si terrengmurene. Anvisningen i Byggforskserien – veileder om hvordan muren bør dimensjoneres med tilstrekkelig bæreevne og stabilitet, sier geotekniker Stein Olav Christensen fra SINTEF.
Fagfolk og forskere har i ett år arbeidet med den nye standardoppskriften på stein og fugeåpninger. Lisbeth-Ingrid Alnæs, seniorforsker i faggruppen Berg- og geoteknikk på SINTEF, har administrert arbeidet. Hun forteller at de har innhentet opplysninger fra flere anlegg med natursteinsmur og vært i dialog med mange aktører utenfor prosjektet.
Prosjektet har vært en døråpner
– Vi har fått mange gode innspill, sier Alnæs. – Prosjektet har vært en døråpner for nyttig erfaringsutveksling mellom fagdisipliner og gitt et grunnlag for et fortsatt godt samarbeid mellom ulike aktører i byggeprosjektene. Vi har fokusert på de større støttemurene av naturstein. Lisbeth-Ingrid Alnæs har tatt doktorgrad på kvalitet og bestandighet av naturstein ved Norges tekniske høgskole (nå NTNU). Alnæs har jobbet i SINTEF siden 1990 og har 15 års erfaring som leder for flere faggrupper, hvorav 7 år som leder for Berg- og geoteknikk.
Realistiske fugekrav
Jeg liker at natursteinsmurer identifiserer seg med nærliggende omgivelser.
Gabriele Røkenes
I forprosjektet er det utarbeidet grafer og sammenhenger som kan brukes ved dimensjonering og utforming av alle murtyper med naturstein. Det er også foreslått fugekrav som er realistiske, fornuftige og nødvendige ut fra stein-/produkttype, og murstabilitet – og som samtidig gir lavest mulig CO2-fotavtrykk. Det er dokumentert at anvendte, ofte snevre fugekrav i praksis ikke har noen konstruktiv konsekvens, så lenge det oppnås tilstrekkelig «låsing» mellom stein i muren og andre tiltak som bidrar til god stabilitet ivaretas.
Byggforskserien
«Ny kunnskap for bærekraftige natursteinsmurer» har i løpet av fjoråret bidratt ved flere kurs og fagtreff og med populærvitenskapelig formidling.
Med 30 prosent vekting av miljø i offentlige anskaffelser bør det velges naturstein med lavt klimagassutslipp fra produksjon og transport av steinen helt frem til anleggsplass
Ingrid-Lisbeth Alnæs
Nå legges siste hånd på verket før det innen 1. februar sendes sluttrapport til RFF Rogaland, og revisjonsarbeidet med ferdigstilling av anvisningen overtar for ferdigstilling i løpet av 2025.
– En ny og mer detaljert anvisning, kombinert med utfyllende veiledning er natursteinsindustriens håp for langsiktig og CO2-vennlig forvaltning av landets steinressurser, sier Knut Dale.
Et godt valg
Naturstein er bærekraftig, bestandig, unik og gjenbrukbar, uten farlige bestanddeler. Valgmulighetene for ulike uttrykk, farger og murutforminger er store, og det finnes steinbrudd over hele landet - og i selve veilinja.
– Jeg liker at natursteinsmurer identifiserer seg med nærliggende omgivelser, uttrykker landskapsarkitekt Gabriele Røkenes, som har hatt en viktig rolle i forskningsprosjektet.
– Det er også viktig at krav til fugeåpninger defineres i prosent av steinstørrelse og type stein, og det er bra for ressursutnyttelse og miljø å velge materialer og løsninger som er kortreiste. Med 30 prosent vekting av miljø i offentlige anskaffelser bør det velges naturstein med lavt klimagassutslipp fra produksjon og transport av steinen helt frem til anleggsplass, sier seniorforsker Alnæs fra SINTEF.
Prosjektpartnere i forprosjektet «Ny kunnskap for bærekraftige natursteinsmurer», støttet av RFF Rogaland: Karmøy Naturstein AS, Borsheim AS, Sundfør Naturstein AS, RISA AS, Flytlandskap AS og SINTEF.
