Stadig flere vil jobbe i skogen

Tekst: Eva Alnes Holte Foto: Kristin MacKie

Det gjelder forresten gutta også. Persson forteller at søkertallet har steget gradvis de siste årene. Hun tror det skyldes at dagens ungdom er mer opptatt av natur og friluftsliv enn tidligere. 

Rådgiver og timelærer Bjørg Persson.

Granbar i bleia

Men selv om jenteandelen har økt, er det fremdeles langt flere gutter på skoglinja. 

– Vi rekrutterer blant halvdelen av befolkningen. Ofte er interessen for å jobbe i skogen noe som går i arv. Gutter som nærmest er født med granbar i bleia, velger ofte det samme som faren. Skogsarbeid har tradisjonelt vært sterkt mannsdominert. Jeg er glad det nå ser ut til at stadig flere jenter ønsker å jobbe i skogen.

Hva kan det skyldes?

– Myten om at du må være sterk fysisk for å jobbe i skogen er seigliva greier. Fakta er at det for eksempel er mye tyngre å jobbe i hjemmehjelptjenesten. I dag finnes det maskiner og teknologi som gjør at kvinner kan utføre nøyaktig de samme oppgavene som menn. Dagens skogsarbeidere sitter jo på utekontor inne i maskinene sine. 

Sanitærforholdene

Linn Braseth-Gulliksen, daglig leder for Kvinner i skogbruket, peker i sin kronikk 8. mars i år på at manglende toalettfasiliteter gjør det vanskelig for jenter å jobbe i skogen?

– Men dette gjelder jo for gutta også! Her er det absolutt forbedringspotensiale, men enn så lenge går det fint an å ta med seg en toalettbrakke ut på jobb. 

Mestringsfølelse

Bjørg Persson ser litt oppgitt på oss: – Jeg tror løsninger på slike praktiske utfordringer i sanitærforholdene vil tvinge seg frem etter hvert. Gutta vil også gjerne ha mulighet til å gå på do inne!

Persson vil heller snakke om mestringsfølelse: – Flere av elevene har aldri kjørt en traktor. Her lærer de å takle store skogsmaskiner og å ta selvstendige avgjørelser. De må ut i allslags vær. Her på skolen har vi skogsturer hvor de må overnatte ute. Sist gang under tyve minus. 

Det er stort behov for skogsarbeidere. Elevene har sjelden problemer med å få lærlingplass etter å ha gått skogbrukslinja.

Solørs grønne gull

Avdelingsleder Helge Strætkvern innskyter at det er viktig at ungdomsskolen og rådgiverne setter elevene i stand til å gjøre gode valg. 

Avdelingsleder Helge O. Strætkvern.

– Man er ikke låst selv om man tar yrkesfaglig studieretning, man har fremdeles mange valgmuligheter, det er ikke slik at man må bli i ett yrke resten av livet, sier han. 

Etter Strætkverns mening påhviler det også skogbruksnæringen å informere om sitt eget fag. – De sier at de trenger flere fagfolk. Da  må de snakke om faget sitt, gjøre det spennende for de unge!  Her i Solør hvor skogen er det grønne gullet, må næringslivet gjøre skogsarbeideryrket attraktivt. 

I hver sin ende av skalaen

I 2019 fikk skoglinja en ny hogstmaskin. Prislapp fire millioner. 

– Det koster å drive en skogslinje. Maskinparken må oppdateres og det er snakk om store summer, sier Strætkvern. Han forteller at lærerne hele tiden må holde seg ajour med det nye utstyret, prøve nye maskiner og følge med på utviklingen av ny teknologi.  

Persson og Strætkvern er enige om at Norge og Norden er flinkere enn andre land i verden til å se helheten i skogbruket, flinkere til å planlegge og å drifte skog. 

– Vi er i andre enden i forhold til regnskogen. 

Vi er vant til å bruke naturen vår i fritid og i næring. Norsk natur er åpen.  På skoglinja lærer de å forvalte skogen med et nordisk perspektiv. Det er fint at flere – også jenter – har fått øynene opp for hvor viktig og riktig det er . 

Utdanningsløpet

År 1: Naturbruk

År 2: Skogbruk: Lærer å kjøre skogsmaskin og om skogen som ressurs og økosystem. Er ute i praksis og får kontakt med næringen. 

År 3 og 4: Lærling mot fagbrev

         eller 

År 3: Naturbruk med studieforberedende. Kan gå videre på høyskole/universitet, få lederstillinger innen skogbruket.