Skaffer bybiene blomster og boliger

– Honningbier er “big business”, men villbiene er like viktige for matvareproduksjonen – noen må ta vare på dem også! 

«Noen» er samboerparet Egle Juodziukynaite og Joakim Mjelde Winum bak den ideelle organisasjonen Tiny Workers. De to møtte hverandre på OsloMet hvor de studerte systemdesign. 

Startet med honningbier

– Designfaget handler om å ta tak i et problem man vil løse, se det fra et fugleperspektiv og analysere det ut fra ulike vinklinger – for å si det enkelt, smiler Egle.

 Utfordringen de begge ønsket å løse var basert på en artikkel i NRK. Der sto det at Norge manglet hele 30 000 bikuber. 

– Det var viktig for oss å forsøke å løse et reelt behov.

Prosjektet deres startet med fokus på honningbier – hvordan kunne de redde dem fra å bli utryddet? 

Etter hvert ble paret mer opptatt av å redde villbiene:

 Villbiene og husdyrene

 - Vi forstod fort at det var villbiene som trengte mest hjelp. Honningbier og villbier er ikke det samme. Vi har over 200 forskjellige bie-arter i Norge, der kun én av disse er den velkjente honningbia. Resten, deriblant 36 arter humler, er villbier. De bor ute i det fri, mens honningbiene liksom er husdyrene våre, forklarer Egle. 

Siden folk flest er så glade i honning, har de fått mye mer oppmerksomhet enn villbiene, forklarer hun. – Honningbiene har en større kommersiell verdi, men villbiene er også viktige for matproduksjonen og økosystemet i Norge, forklarer Egle.– Vi trenger et mangfold av bier for å ha et mangfold med planter. De ulike biene har forskjellige strategier for hvordan de pollinerer.

Joakim innskyter: – Kan du forestille deg fredagstacoen bestående av bare litt mais, litt kjøtt, ost og rømme – ingen salat? Vi kan ende der dersom vi ikke stopper nedgangen i antall pollinerende innsekter. 

Blir færre og færre bier 

Hele 80 prosent av norske planter har nytte av besøk fra pollinerende insekter – deriblant villbiene. En fjerdedel av villbiene er rødlistet, og trenden er økende. Hovedårsaken til det er at det stadig blir vanskeligere for villbiene å finne mat og hjem.

– Har du lagt merke til frontruta når du er på biltur – husker du hvordan den så ut før i tiden med alle insektene som fløy på ruta?

Joakim illustrer biedøden nok en gang.

Ifølge forskerne vil halvparten av villbiene og andre insekter være borte om 50 år. Om 100 vil det ikke være et eneste insekt igjen.

Pollinator-parkene

Det vil si; hvis man ikke gjør noe med problemet. Tiny Workers jobber tett med forskere hos Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Vi jobber mot at alle norske byer skal ha bievennlige grøntområder og at alle innbyggere skal vite hvordan de kan leve med og hjelpe villbiene, sier Joakim.

Tiny Workers har etablert tre Pollinator-Parker i Lillestrøm og skal etter hvert etablere flere over hele Norge. En Pollinator-Park består av en blomstereng, bieboliger og informasjonsskilt. Etableringen og vedlikeholdet finansieres av både lokalt og nasjonalt næringsliv. Tiny Workers er også i gang med å inngå et samarbeid med en tilrettelagt arbeidsplass i Lillestrøm om å bygge boligene. 

 Kampen om pengene

Den nasjonale pollinatorstrategien har som hovedmål “å sikre levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter for å opprettholde pollinering i matproduksjon”. Men med strategien følger det ikke ett øre i støtte.

– Staten overlater gjennomføringen og finansieringen til kommunene, sier Joakim. 

Dermed konkurrerer villbiene med skoler, transport og helseverferd om bevilgningene – en håpløs kamp.

Tiny Workers har i stedet henvendt seg til det lokale næringslivet som støtter prosjektet økonomisk. Lillestrøm kommune har gitt Tiny Workers arealer bak rådhuset til Pollinator-Parker.

– Vi hjelper på en måte kommunen til å gjøre oppgaven den er pålagt av Staten uten for store kostnader. 

Gründerfellene

Egle Juodziukynaite og Joakim Mjelde fikk ideen til Tiny Workers for tre år siden mens de begge skulle begynne med masteroppgaven i systemdesign. Under et emne i masterløpet fokuserte de på fallgruver for gründerne. 

– En av de største fellene er tidsoptimisme. Den fella går vi forresten fremdeles i, sier Egle. Hun forteller at det er vanskelig ikke å gape over for mye når de er så engasjerte som de er. – Alt er veldig interessant og alt virker relevant. Det er vanskelig å kutte oppgaver, noe vi stadig opplever at vi må. Det gjelder å ha visjonen foran oss hele tiden, ha ett mål og gå i én retning. 

Populært prosjekt

Etter å ha fullført masteroppgaven – som de forresten begge fikk A på – tok de kontakt med Business Lillestrøm som har hjulpet det nystartede firmaet med kontorplass og nettverk.

Høsten 2021 fikk Tiny Workers 10.000 kr fra Duvi Pensjon for andreplassen i årets gründeridé på Romerike. Våren etter fikk bedriften 100.000 kr i gave fra Romerike Sparebank. Sommer 2022 fikk de innvilget 1 mill i støtte fra Innovasjon Norge gjennom deres STUD-ENT ordning. Ifjor sommer ble de tildelt 200.000 kr i støtte fra Lillestrøms klima- og næringsfond.

 Joakim forteller at redningsaksjonen for villbiene har kostet dem hardt arbeid og lite fritid disse tre årene. 

- Heldigvis valgte vi et prosjekt vi vi brant for. Etter tre år er vi fremdeles veldig motiverte, sier han.