Sitkagrana – pøbel eller velgjører?

Knut Dale (69) sier han har en forkjærlighet for sitkagranen som ble importert fra Alaska til Norge på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Han bor på Vestlandet og mener sitkagranen passer ekstra bra der:

– Kystklimaet vårt, med mye vind og saltfokk, er det samme som dette treslaget kommer fra, sier han. 

Igangsettingen av sitkagranplanting på Vestlandet frem til 1980-tallet har vært svært gunstig, mener Dale som er oppvokst på en gård på Karmøy. Myndighetene ønsket bedre utnyttelse av arealer som i utgangspunktet ga liten avkastning. Sitkagranene skulle gjøre folk som bodde der selvberget med tømmer og ved. Den gang kom brenselet i store deler fra torvmyrer i samme landskap.

Torvmyr

Etter andre verdenskrig ble torvmyrer sett på som en mulig ressurs for bureisings-bruk – først drenering og deretter matdyrking. Energimengden i torv, forstadiet til kull, er bunden CO-2 som er oppbygget av planterester over milliarder av år, konservert av surhet og derved fortrengt oksygenet.

I dag er torvmyrene fredet. Produsentene av plantejord er i gang med å avslutte jordproduksjon fra torv. Utemiljø erfarer at produsentene har funnet eller er i gang med å finne nye måter å produsere jord på – som for eksempel fra bark, sagflis og kvist.

5 FAKTA OM SITKAGRAN

Slekten gran er i furufamilien

Vokser naturlig i Nord-Amerika

Kan bli 50-70 meter høy i Nord-Amerika – i Norge over 40 meter

Tåler sjøsprøyt, mye vind og salt-fokk, plantes ofte nær kysten for å beskytte andre trær

Utplantet i kyststrøkene fra Vest-Agder til og med Troms

God CO2-fanger

– Vi høstet både skurtømmer og ved fra sitkatrærne i 60-årene og videre fremover, forteller Dale. – Dette har ført til at vi alltid har vært selvforsynt med både ved og bygningsmaterialer på både gården vår og i steinbruddet. Det er kjempefint å ha en egen liten gårdskog med sitka-gran!

Tremateriale som blir brukt til bygninger er en fornybar og utslippsfri ressurs. 

– Nyplanting og naturlig etablering fører til at tilveksten i Norge er beregnet til å være 30 prosent større enn uttaket av tømmer. Skogen vår er den beste CO2-fangeren direkte fra atmosfæren. Sitkagranen trives hos oss og vokser hurtig. Den har derfor 50-60 prosent høyere C02-opptak per år enn vanlig norsk gran.

– Mye å takke sitkagranen for 

Den forblåste vestlandskysten har mye å takke sitkagranen for, sier Dale: 

– Vi har fått mer skog, og mer variert skog. Klimaet er blitt bedre med mindre vindbelastning og derved også høyere temperaturer. Nye dyreslag i faunaen er også kommet til, spesielt sånne som liker skog både som skjul og tilholdssted. 

– La den stå der den trives og er til nytte

Knut Dale sier han både vil forsvare planting og fjerning av sitkagran.

– La den stå der den trives og hvor skog- og grunneier har glede av og derved ser nytteverdien av sin skogplanting. Fjern den gjerne der den ikke er ønsket av grunneier. Slik har vi alltid pleiet kulturlandskapet fra tidenes morgen her på Vestlandet og videre nordover.

Også i fremtiden vil kulturlandskapet endre seg i takt med tilstedeværende ressurser og behov, mener Dale. 

– Fisker-bonden, sier Dale, – har alltid forholdt seg til mulighetene som har ligget i ressursene på hav og i kulturlandskapet på land. Dette har alltid påvirket kulturlandskapet rundt bosetningene og gitt det dens utforming. 

I VOGNSKJULET: Søyler og drager i sitkagran
(Foto: Knut Dale)

GÅRDSSAGBRUK: Her kan det sages opp til 12 meter lengder.
(Foto: Knut Dale)

Pøbelgran

Så hvorfor kaller miljøorganisasjoner sitkagranen for pøbelgran? Uttrykket ble ifølge nettsiden til Verdens naturfond først brukt av botanikkprofessor Knut Fægri. 

Motstanderne av sitkagran hevder at dette treslaget trives så godt på Vestlandet at det vil overta altfor store deler av faunaen og slik fortrenge andre eksisterende deler. 

Ifølge Fremmedartslista 2023 er sitkagran vurdert til å «medføre svært høg økologisk risiko som følge av stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt».

– Røsk dem opp!

– Røsk opp en pøbelgran! oppfordrer Naturvernforbundet på sin hjemmeside. «Sitkagran, lutzgran, edelgran, europalerk og vrifuru. De høres kanskje snille ut, men slipper du dem ut i norsk natur kan de oppføre seg som de rene pøbler. Om de får muligheten tar de seg til rette og breier seg utover, og fortrenger de insekter, fugler, planter og trær som hører hjemme der. (---) Globalt regnes fremmede arter som en av de viktigste årsakene til tap av naturmangfold. Pøbelgran kan endre livsmiljøet og naturen der den etablerer seg, og truer ikke bare plantelivet, men også insekter, dyr og fugler. Spredning av pøbelgran fører til gjengroing av det åpne kystlandskapet, og kan true verneområder og verdifulle naturtyper som kystlynghei. Mange fremmede treslag er derfor oppført i den norske Svartelista, som vurderer trusler fra fremmede arter mot norsk natur.»

Verdens naturfond (WWF) samarbeider med Norsk Botanisk Forening, Naturvernforbundet og Sabima om å arrangere dugnader for å fjerne fremmede arter. I tillegg formidler organisasjonene informasjon om slike treslag, og påklager tillatelser fra myndighetene til å plante pøbelgran der dette kan gå ut over stedegen natur.

I dag er det ikke lov å plante fremmede arter i Norge uten spesiell tillatelse. Sitkagranen ble en gang sett på som en løsning, nå blir den mange steder fjernet som et problem.

Hyttetur med følger

Da Anders Gunnar Helle i 2018 dro på hyttetur til Vågsøy i Kinn ante han ikke at han skulle vende hjem med en 15 år lang forpliktelse. Biologistudenten lovte nemlig lokalbefolkningen å sørge for at alle fremmede treslag, deriblant sitkagranen, på Vågsøy, Silda og Husevåg, skulle fjernes. I dag leder Helle restaureringsprosjektet som hittil har fått over 5,5 millioner kroner i støtte. 

– Sitkagranen er det mest problematiske treslaget i Norge. Granen er plantet ut på hele 600 000 dekar i Norge, i områder med lite eller ingen konkurranse fra sterkt truede naturtyper. Vi har allerede mistet 90 prosent av disse på grunn av gjengroing og fremmede arter, sier han til Utemiljø & Idrettsanlegg.

– Kystlyngheia er også rik på karbon

Helle er enig med dem som sier at sitkagrana er en god karbonfanger, men mener treslaget samtidig er til hinder for andre karbonfangere. 

– Sitkagrana utkonkurrerer kystlyngheia som er like rik på karbon som skogen er. 

Størrelsen på sitkagrana er også et problem, ifølge Helle: - Den skygger for alt som er under. Dermed blir store områder med naturmangfold borte. Marka under sitkagrana er ofte brun. Brun betyr karbontap, grønn mark betyr karbonopptak, sier Helle. 

Forsvarer både planting og fjerning

Skognæringen forsvarer både planting og fjerning av sitkagranen. – Vi har ikke noe imot at det brukes ressurser på å fjerne sitkagranen der den er uønsket, sier Ole Bakke, daglig leder i Skognæring Kyst i et intervju med Dagsavisen. Han gir uttrykk for at skogeierne i Vesterålen må få beholde sitka- og lutzgranen fordi de der ikke har noen gode norske alternativer. –De må plante disse treslagene fordi de tåler saltpåvirkning og et røft klima bedre enn norsk gran. Samtidig er det også et klimaperspektiv her. Sitkagrana vokser dobbelt så fort som norsk gran og lagrer derfor 50-80 prosent mer CO₂.

Bakke mener det ikke er nødvendig å forby sitkagran hvis den brukes i kontrollerte former. 

– Forskning viser at sitkagran ikke har større spredning enn vanlig gran i skog. I den nakne marktypen som kystlynghei derimot, vil den ha stor spredningsevne fordi den mangler konkurranse. Men på disse områdene skal vi ikke plante sitkagran, sier han i intervjuet med Dagsavisen. 

«Vi er for å plante og hogge sitkagran der det er gjort med tanke på et aktivt skogbruk, og der det ikke er fare for unormal spredning. At det historisk ble gjort feil ved utplanting av sitkagran, for eksempel som leplantninger på kystlynghei, må ikke hindre oss i å ta i bruk de mest effektive klimatiltakene i dag», skriver Kystskogverket i artikkelen Sitkagrana fjerner mer CO₂ fra atmosfæren enn andre trær.

Diskusjonen fortsetter. Hva mener du?

Kilder: Norsk Institutt for skog og landskap, kystskogbruket.no, wikepedia, nrk.no 26.5.2019, dagsavisen.no 21.2 2021, Verdens naturfond, artsdatabanken.no