– Overvannshåndteringen er ofte for dårlig
– Den mest vanlige feilen er at løsningene vi bygger ikke mottar den avrenningen anlegget var tiltenkt, sier Kim Aleksander Haukeland Paus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Paus holdt et innlegg om feil og mangler ved overvannshåndtering på et seminar i regi av Norges grønne fagskole – Vea tidligere i år. Vi har bedt om en kort oppsummering:
– Overvann renner nedover. Det betyr at terrenget, asfalterte plasser og andre arealer har fall ned mot løsningen. Et anlegg som ikke mottar overvann vil ikke ha noen effekt knyttet til håndtering av overvann, sier Paus.
Savner lagringsvolum på overflaten
– En annen hyppig feil er at mange av løsningene ikke er tilstrekkelig dype, overflate-arealet på løsningen er ikke flukt med terrenget rundt. Da kan i beste fall overvannet infiltreres, men vi savner et lagringsvolum på overflaten. En tredje aspekt som jeg har lyst til å trekke frem er at løsningene faktisk ikke blir bygget. I planene står det regnbed men når vi befarer området etter det er ferdig er det bare en gressplen.
Mangler verktøyet
Bakgrunnen for Vea-seminaret er det store behovet for kunnskap om praktiske løsninger, muligheter og utfordringer knyttet til overvannsdisponering hos ulike samfunnsaktører. I forhåndsomtalen av seminaret skriver fagskolen at aktørene vet at økt nedbør gir utfordringer som må løses, men mangler nødvendige verktøy.
Kim Paus er sivilingeniør og har doktorgrad på regnbed fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han er forsker og underviser ved NMBU, og har i tillegg konsulentoppdrag for Asplan Viak der han jobber med dimensjonering og utforming av systemer og løsninger for overvann.
