Uten forebyggende tiltak anslo overvannsutvalget i «NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder – Som problem og ressurs» at overvannskader kunne påføre samfunnet kostnader i størrelsesorden 45 til 100 milliarder i løpet av de kommende 40 årene.

Overvannshåndtering i byggesaker – økt ansvar etter endringer i plan- og bygningsloven

Publisert

Det har de siste årene vært en økning i antall skader forårsaket av overvann, senest ved ekstremværet «Hans» som har herjet på Sør- og Østlandet i august. På bagrunn av dette er det gjort endringer i plan- og bygningsloven. Endringene trådte i kraft 1. januar 2024.

 

Det er tre hovedårsaker til skadene:

1. Urbanisering: Økt avrenning som følge av fortetting og transformasjon fra natur til annen arealbruk

2. Klimaendringer som fører til økende nedbør og nedbørintensitet

3. Underdimensjonerte overvannstiltak og avløpsanlegg i forhold til den økende avrenningen

 Overvannsskader innebærer store kostnader for samfunnet. Uten forebyggende tiltak anslo overvannsutvalget i «NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder – Som problem og ressurs» at overvannskader kunne påføre samfunnet kostnader i størrelsesorden 45 til 100 milliarder i løpet av de kommende 40 årene.

Kan kreve private tiltak

På bakgrunn av dette er det gjort endringer i plan- og bygningsloven som trer i kraft 1. januar 2024. Endringene innebærer at kommunene gis hjemler for å kunne kreve at private gjennomfører tiltak mot overvann, både ved nybygging og på eiendommer som er helt eller delvis utbygget. Forslagene gir også hjemmel til å forskriftsfeste et nasjonalt nivå for sikkerhet mot overvann, og presiserer tiltakshavers plikt til å infiltrere og forsinke overvann, i tillegg til å sikre forsvarlig avledning.

De nye endringene vil etter all sannsynlighet føre til høyere byggekostnader, noe utbyggere må hensynta ved planlegging av fremtidige byggeprosjekter.

Endringene 

Nedenfor følger en oversikt over de viktigste endringene.

Opparbeidelsesplikt for offentlige og private overvannsanlegg

Å øke kapasitet på tradisjonelle overvannsanlegg som blir ledet til kloakksystem og videre til renseanlegg vil ikke være tilstrekkelig for å håndtere fremtidige overvannsproblemer. I de nye reglene kan tiltakshaver få en opparbeidelsesplikt for offentlige overvannsanlegg, herunder også blågrønne løsninger. Ansvaret for finansiering av overvannsanlegg vil pålegges utbygger.

Overvannsanlegget må være hjemlet i reguleringsplan, og det må fremkomme hvilke eiendommer anlegget skal betjene. Kapasiteten av anlegget må beskrives ved beregning av nedbørsmengde og forventet overvann fra aktuelle eiendommer, samt hvor vannet er forventet å renne ut.

Opparbeidelsesplikten er avgrenset til håndtering av lokale behov, og skal ikke håndtere det offentliges behov. Kommunen står fritt til å regulere inn større anlegg, men kan da altså ikke kreve opparbeidelse av hele anlegget (bare deler). Videre er det kun nye tiltak som blir omfattet av opparbeidelsesplikten. Overvann fra eksisterende eiendommer er ikke omfattet.

Den som opparbeider anlegget, kan kreve kostnadene refunderte fra de andre grunneierne som er tilknyttet anlegget som for øvrige refusjonsberettigede tiltak etter pbl. § 18-3.

Pålegg om tiltak mot overvann på bebygd eiendom

De nye reglene gir kommunen utvidet kompetanse til å pålegge eier eller fester å sørge for forsvarlig håndtering og/eller avledning av overvann på egen eiendom. Begrunnelsen for dette er at det er i bebygde områder problemet knyttet til overvann er størst, og at det derfor ikke vil være nok å fokusere på nye tiltak. Adgangen til kommunen er likevel ikke ubegrenset, og det settes som vilkår at pålegg kun kan vedtas der det er «nødvendig for å avverge fare for skade eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø».

Kommunen kan heller ikke pålegge større overvannstiltak enn det som må til for å ivareta hensynet bak regelen. Det er videre en forutsetning at pålegget kan gjennomføres uten uforholdsmessig stor kostnad. Kostnadsomfanget må vurderes konkret, der forventet skade eller vesentlig ulempe vil være styrende for hvor høye kostnader grunneier må tåle.

Det er kun bebygd eiendom som faller under ny lovhjemmel, og vannet som renner som følge av byggverket som står på plassen. Det er videre kun vann fra egen eiendom, ikke overvann fra andre eiendommer, grunneier kan få pålegg om å håndtere.