Oslo kommune med kortreist, torvfri plantejord
Torv i plantejord er lite miljøvennlig, og mange av produsentene jobber med å finne gode alternativer til torv. Nå har Oslo kommune funnet løsningen: Markkompost + noen hemmelige ingredienser.
Tekst: Bjørnhild Fjeld Foto: Renovasjons- og gjenvinningsetaten, Oslo kommune
Det er mange år siden uttak av torv til bruk i hager og blomsterkasser fikk et dårlig rykte. Når torv tas ut frigis både CO2 og metangass, som fører til global oppvarming.
Regjeringen har som mål at torv i jordproduksjon skal fases ut for privathusholdninger innen 2025 og næringsdrivende innen 2030, men det har hittil ikke vært flust av gode alternativer til torv.
Hageavfall blir til plantejord
Oslo kommune har i mange år samlet inn hageavfall fra kommunen innbyggere, som er blitt kompostert og solgt tilbake i form av rimelig og næringsrik plantejord.
– Den rene Oslokomposten er for sterk til å plante i. Men den er super til å bruke som jordforbedring av eksisterende jord, eller som jorddekke, forklarer Harald Aanes, i Oslo kommune kjent som «kompostkongen».
Hittil har kommunen blandet sin egen plantejord som de har solgt i sekk og bulk, under varemerket Tigerjord. I denne jorda er Oslokomposten blandet med torv, som har gode egenskaper når folk skal plante i krukker og kasser.
LES OGSÅ: Vil skape jordrevolusjon basert på hageavfall
Meitemark ble løsningen
– Jeg har holdt på i 4-5 år nå for å finne en erstatning for torva, og det har ikke vært lett. Men nå har vi funnet en veldig god løsning: Markkompost. Det er rett og slett bæsjen til meitemarken. Vi fôrer marken med kompost og kaffegrut. Markkomposten er naturlig gjødsel med nitrogen, som holder godt på næring og fuktighet, forteller Aanes, som blant annet har vært på besøk i markkomposteringsanlegg i Østerrike for å lære om hvordan det kunne gjøres.
Dette gjør at Oslo kommune fra senere i vår kan tilby torvfri og ikke minst kortreist plantejord til sine kunder. Mange av de eksisterende torvfrie jordproduktene som selges i hagesentre, er nemlig basert på råvarer importert fra Asia.
Det nye produktet har fått navnet TigerMark, og vil bli solgt både i sekk og trolig i storsekk. For å få skikkelig fart på produksjonen ønsker Aanes å få bygget et stort markkomposteringsanlegg for å gi de nyttige markene best mulig arbeidsforhold. De trives best i 20 varmegrader, så det må være inne i en bygning.
– Bruk stedegen jord
Det er i første rekke privatpersoner som bruker Oslo kommunes jordprodukter, men det er ikke noe i veien for å bruke TigerMark eller Oslokompost også i anlegg.
– Jeg er opptatt av at vi skal bruke den jorda vi har lokalt. I mange prosjekter blir jord som i utgangspunktet var god nok, byttet ut med tilkjørt jord. Som regel er det mye bedre å heller forbedre eksisterende jord, med kompost og andre ting, mener Aanes.
LES OGSÅ: Anleggsgartner og kokk går sammen om Mattak