Røtter:

Nøkkelen til vellykket overvannshåndtering i regnbed
Hvordan kan røtter bidra til effektiv overvannshåndtering i regnbed? Dette var temaet for landskapsarkitekt og forsker Marina Bakhtinas foredrag på Fagus Vinterkonferanse RØTTER. Med en doktorgrad innen naturbaserte løsninger i kaldt klima, har hun studert hvordan planter, og spesielt røtter, blir påvirket av dette miljøet og hvordan dette påvirker infiltrasjonen og funksjonaliteten til regnbed over tid.
Regnbed – små, men kraftige løsninger på overvannsutfordringer
Regnbed er en form for vegetert infiltrasjonssystem designet for å håndtere overvann. De er utformet for å infiltrere eller forsinke vannstrømmer, samtidig som de gir andre økosystemtjenester. I motsetning til permanente våtmarker er regnbed ofte tørre mellom regnskyll, noe som stiller spesifikke krav til vegetasjonen som må tåle både tørke og oversvømmelse.

– Mange tenker på regnbed primært som hydrologiske systemer, men planter spiller en avgjørende rolle i deres funksjon og suksess over tid, sa Bakhtina under sitt foredrag.
Hvorfor er røtter avgjørende for regnbed?
Forskning har lenge vist at hydrologiske egenskaper som infiltrasjonsevne er avgjørende for regnbedets suksess. Likevel har det vært lite fokus på plantenes betydning – særlig i kaldt klima. Forskning viser at røttene skaper infiltrasjonskanaler som bidrar til at jorda ikke tettes igjen over tid. – Bar jord kan bli kompakt og redusere infiltrasjonen, men røtter og rotnedbrytning skaper kanaler som opprettholder jordens vannføringsevne, og dype røtter kan skape lengre infiltrasjonskanaler. Dette er en viktig mekanisme for å sikre at regnbed forblir effektive over tid, forklarte hun.
Riktig plantevalg – en nøkkel til suksess
Ikke alle planter er like godt egnet for regnbed. Forskningen viser at planter med dype, tykke røtter kan forbedre infiltrasjonen, mens arter med tette og fine røtter kan skape en barriere og redusere vannets gjennomstrømning. Bakhtina testet stauder med ulike egenskaper for å finne ut hvordan de tåler forholdene i regnbedene.

– Bakhtina testet ulike viltvoksende stauder, for å finne ut hvilke som fungerer best i vanskelig regnbedforholdene. Stauder som kan overleve og gi god vekst både over og under bakken kan utvikle røtter som danner bioporer og forbedre infiltrasjon. En kombinasjon av planter med ulike egenskaper kan trolig optimalisere infiltrasjonen, sa hun.
Et annet viktig funn er at regnbed må planlegges ut fra lokale forhold. I områder med mye nedbør og fuktighet kan planter utvikle grunnere røtter, mens de i tørre områder kan vokse dypere for å hente vann.
Stauder og gress – en balansegang

Bakhtinas forskning viser at stauder kombinert med gress kan ha positive effekter på både rottettehten og rotdybden i regnbed og dermed skape infiltrasjonskanaler. Hun påpeker videre at noen arter, særlig gress, kan har tette rotsystemer som redusere infiltrasjonen.
Bakhtinas forskninger viser videre at når gress og stauder vokser sammen, tvinges røttene til staudene dypere ned i jorden, fordi de konkurrer med gress i topplaget (se på illustrasjonen). Gress har et grunnere rotsystem og er konkurreansesterke i topplaget og utnytter ressursene der bedre enn staudene. I konkurranse med gress, vil staudene utnytte ressursene nedover i jordprofilet og kan potensielt øke infiltrasjonskanalene. Generelt vil en blanding av planter med forskjellige egenskaper øke effektiviteten til regnbed, sa hun.
Overvannshåndtering i fremtiden – naturbaserte løsninger i fokus
Regnbed er en av flere naturbaserte løsninger som blir stadig viktigere i takt med klimaendringer og økt nedbør. Ved bygging av regnbed og naturbaserte løsninger må man ta i bruk den kunnskapen som finnes, for å lage så gode systemer som mulig. Bakhtinas forskning gir viktige innsikter i hvordan valg av vegetasjon kan forbedre funksjonaliteten til disse systemene.
– Veksten av vegetasjon og røttene deres er nøkkelen til at regnbed fungerer over tid. Ved å forstå hvordan planter blir påvirket av regnbedmiljøet og responderer på dette, kan vi designe bedre og mer effektive overvannsløsninger, avsluttet hun.
Forskningen er gjennomført på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Forskning av Marina Bakhtina (NMBU), Line Rosef (NMBU), Nina Bay (NIBIO), og Hans Martin Hanslin (NIBIO).