– Må bli flinkere til å lage regnbed

Tekst: Bjørnhild Fjeld Foto: Tore Fjeld

– Det er ganske store utfordringer rundt det å bygge regnbed, og min observasjon i dag er at dette er noe anleggsgartnerbransjen må bli flinkere til. Bransjen virker å ha kompetansen i orden når det gjelder grønne tak og permeable dekker, men regnbed sliter den med, sier Braskerud ifølge NAML-nytt.

Oslo kommune har nylig satt igang et prosjekt for bedre overvannshåndtering i villastrøket Grefsen og Kjelsås. Her ønsker de å få hageeierne med på laget.

LES OGSÅ: Grøntområder er viktig flomvern

Fordrøyning og forurensning

På tross av at bykjernen er preget av urban bebyggelse skal man ikke langt ut fra sentrum før det er den typiske villabebyggelsen som dominerer. Her ligger det er stort potensiale for fordrøying av vannet. Hagene har planter som trenger vann, og kan suge til seg store mengder som ellers ville ha gått i avløpet.

Dersom man ikke gjør overvannstiltak, er det også stor fare for forurensing av Akerselva og de andre elvene som renner gjennom byen. Dette er svært uheldig i en elv med flere badeplasser, og styrtregnsesongen som regel er samtidig med badesesongen.

Urenset kloakk rett i elva

Det faste overvannssystemet i Oslo som i andre større byer, er fellesrør som tar unna for overvann og kloakk. Dette «tar over» når kapasiteten i det ordinære avløpsnettet er sprengt, for å hindre at folk får kjelleren full av vann og kloakk hver gang det er styrtregn.

Problemet er bare at «reserverørene» ikke leder til noe renseanlegg, derimot rett til nærmeste vassdrag. Vannet som havner i Akerselva og andre elver er i realiteten urenset og fortynnet kloakk.

LOD-tiltak på egne eiendommer

Vann- og avløpsetaten har derfor satt igang dette prosjektet, for å få med seg hageeierne som problemløsere gjennom LOD-tiltak på egne eiendommer.

– I utgangspunktet er dette et geografisk svært begrenset prøveprosjekt på Grefsenplatået. Hittil har vi gjennomført to spørreundersøkelser på Grefsen og Kjelsås, og vi har gjennom det du gjerne kan kalle en motsatt budgivning gått inn med støtte til de hageeierne som var villig til å legge mest penger i potten for LOD-tiltak på egen grunn, sier Braskerud.

Av tiltakene som er foreslått har det vært blant annet regnvannstønner, regnbed, permeable dekker og grønne tak, sier han.

Anbefaler Vea-studie

Dersom overvannsproblemet ikke lar seg løse med private LOD-tiltak i villastrøk, er alternativet at kommunen må grave opp veiene og legge egne overvannsrør. Dette koster penger, og uansett hvor store rørene er, så er det ikke sikkert det er nok.

Noe av det som har overrasket Oslo kommune er imidlertid mangelen på kompetanse innenfor anleggsgartnerbransjen når det gjelder regnbed.

– Dette er relativt enkle anlegg, som fungerer utmerket bare noen få betingelser er oppfylt: Størrelsen på anlegget må være tilpasset nedbørfeltet, det må tilrettelegges for infiltrasjon enten naturlig eller gjennom drenering, bunnen må være vannrett og vannet som skal til anlegget må faktisk renne til anlegget, sier Braskerud, som anbefaler folk i bransjen å søke på det nye grøntanleggsstudiet med LOD ved Norges grønne fagskole Vea.

LES OGSÅ: Studiet som gjør deg til ekspert på overvann