Lekeplassinspektøren

Tekst: Eva Alnes Holte

– Mange uhell og ulykker kunne ha vært unngått ved daglige ettersyn hver morgen, sier lekeplassinspektør Ole-Christian Wiig. (Foto: Lekeplassinspektøren AS)

Før var han anleggsgartnertekniker. Nå sjekker han om lekeplassene i skolegårder og barnehager er trygge for de små.

– Da jeg jobbet som anleggsgartnertekniker tidlig på ´90-tallet syntes jeg det var et kjekt og trivelig arbeid. På jobber med montering av lekeplassutstyr ble interessen for barns sikkerhet vekket, forklarer Ole-Christian Wiig.

I 2005 startet han Lekeplassinspektøren AS som både har store og små oppdragsgivere.

– Vi utfører mange kontroller for kommuner, borettslag, sameier, skoler, private og kommunale barnehager. Vi har også kursvirksomhet om sikkerhet på lekeplassene.

Pådriver i sikkerhetsarbeidet

Ole-Christian Wiig er daglig leder av selskapet. Helt siden han jobbet som anleggsgartnertekniker og ofte var med og monterte lekeplassapparater, har han vært en av pådriverne i sikkerhetsarbeidet for lekeplasser i Norge.

Han var en av flere som var med å starte Norsk lekeplassforum, som i 2002 utdannet de første lekeplass inspektørene i Norge. Norsk lekeplassforum ble i 2015 innlemmet i Bad, Park og Idrett, hvor Wiig er kursleder for utdanningskursene for sikkerhet på lekeplasser.

Han er også rådgiver for Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren (Fagus) innen lekeplass og sikkerhet på lekeplassutstyr.

1500 – 200 lekeplasser årlig

Med seg i Lekeplassinspektøren AS har han lekeplassinspektør Svein Skretteberg som i flere år har jobbet med bygging av lekeplasser og montering av lekeplassutstyr.

Wiig og Skretteberg inspiserer 1500-2000 lekeplasser årlig, de fleste av disse som årlig hovedettersyn, men enkelte lekeplasser har behov for hyppigere ettersyn og inspiseres så ofte som hver 14 dag. 

Fallulykker og kvelningsskader

Skjer det mange ulykker og uhell på lekeplassene?

– Ja dessverre, men heldigvis ikke så mange alvorlige ulykker. Vi sliter litt med å få nøyaktige tall, registreringen er mangelfull og nå nesten fraværende, sier Wiig. Han forteller at de vanligste skadene er bruddskader som skyldes fall.

Dette skyldes feil på underlaget, eller mangelfullt vedlikehold slik at barn faller mot steiner som ikke er fjernet.

Også kvelningsskader forekommer:

– Barna kan for eksempel ha snurret seg inn i tau eller hoppetau som noen har festet ved en rutsjebane eller klatrestativ, og kvelningen oppstår når barn rutsjer eller faller ut av lekekonstruksjonen.  Her er det ikke noe feil ved utstyret, men de voksnes ansvar å sørge for at dette ikke skjer. Trikset er hele tiden å holde øye med barna uten at de merker det!

Marienlyst skole (Foto: Lekeplassinspektøren AS)

Barnehagene bedre enn skolene

Wiig forklarer at man må skille mellom feil på utstyr og «brukerfeil».

– På produsentsiden er det helt klart en stor forbedring i forhold til sikkerheten enn det det var tidligere. Feil på helt nye lekeapparater skyldes først og fremst mangelfull montasje eller dårlig ettersyn og vedlikehold, sier Wiig.

Han gir ros til barnehagepersonalet:

– De som jobber i barnehager er stort sett veldig påpasselige og går over lekeplassen daglig. Kanskje kan det ha vært uvedkommende innom etter stengetid og etterlatt seg sigarettstumper eller flasker. Kanskje kan det ha vært hunder eller katter der og gjort fra seg.

I skolegården er dessverre ikke de daglige ettersynene like godt gjennomført som i barnehager, ifølge Wiig. – Mange uhell og ulykker kunne ha vært unngått rett og slett ved at daglig ettersyn blir gjennomført hver morgen.

Sosialt og spennende

Hva kjennetegner en god lekeplass?

– At en god lekeplass skal være sikker betyr ikke at den må være kjedelig Den bør være utfordrende og spennende slik at leken blir attraktiv, men samtidig trygg. Det betyr at barn må få søke utfordringer og spenning med for eksempel å kunne klatre høyt og føle at de tar risiko. Det sosiale er også viktig på en lekeplass. De forskjellige lekeapparatene må ikke stå så langt fra hverandre at barn med forskjellige lekepreferanser ikke kan være sammen. På skolene liker de å samle aldersgruppene hver for seg. Jeg mener tilhørigheten til skolesamfunnet svekkes av det. Ikke alle barn liker ballspill, men det betyr ikke at de skal leke alene langt unna de andre i klassen som spiller.

Frognerborgen 

Ole-Christian Wiig trekker fram Frognerborgen i Oslo som et eksempel på en nærmest perfekt lekeplass:

Frognerborgen er åpen hele døgnet og samler alle aldersgrupper til trim og lek. De voksne trimmer om morgenen og utover formiddagen kommer barnehagene for å leke i borgen. Det kan komme tre-fire barnehager samtidig. I fjor valgte flere skoler å ha skoleavslutning i Frognerborgen. Her er det tradisjonelle lekeapparater og muligheter for rollespill – barna kan være dronning, konge, prinsesse eller kanskje hoffnarr for en dag. Ved siden av borgen ligger det en isbane som også blir mye brukt. Mange aktiviteter samlet på ett sted gjør denne lekeplassen veldig populær. Man ser og hører at ungene har det gøy!

Helt ferdig med sin tidligere jobb er Wiig ikke: – Jeg prøver å holde litt liv i yrket, er mye borti anleggsgartnerbransjen. Men de tunge løftene er jeg ferdig med, sier han.