Idealer og realiteter i idretten

God morgen? – Å ja, i dag er det jo fint vær, sier Magnus Torve Sundland som er ferdig med sin masteroppgave om universell utforming av idrettsanlegg. Dagens frokost bidrar også til det gode humøret; baguette med kyllingsalat er ikke å forakte en solfylt morgenstund.

– Jeg har ingen faste frokostvaner, alt avhenger av hvor god tid jeg har, sier Sundland. Vi tipper at baguetten tilhører unntakene. Sundland har neppe hatt tid til å nyte lange frokoster under studietiden. I tillegg til masteroppgaven hadde han   leder- og nestlederverv i studentidrettslaget i Bø.

Store kommunale forskjeller 

Norsk Idrettsforbund har som visjon at alle mennesker skal kunne gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov.  Sundland fant at visjonene ikke stemmer med virkeligheten. Han  dokumenterte allerede i sin bacheloroppgave store kommunale forskjeller i universell utforming av idrettsanlegg og valgte derfor å gå  videre med problematikken i masteroppgaven.

  - Overraskende lite kunnskap

Utdanningen i sports management har gitt Sundland god innsikt i mekanismene som driver norsk idrett. Han forteller at han ble svært overrasket over hvor lite kunnskap det var om temaet for masteroppgaven.

 –Det fantes for eksempel ingen konkret oversikt over hvilke anlegg som ble regnet som universelt utformede. I tillegg var det lite kjennskap til det sentrale arbeid på feltet. Overraskende få visste om veilederen fra Kulturdepartementet til tross for at den regnes for å være en grunnstein i arbeidet med universell utforming.

Kommers og folkehelse

Sundland mener den moderne idretten balanserer mellom to hensyn: det kommersielle perspektivet knyttet til å finansiere den idrettslige virksomheten og folkehelseperspektivet hvor det forventes at den organiserte idretten skal bidra.

 – Sentralt vil kanskje det største fokuset ligge på det kommersielle fordi det vil være mest inntekter å hente herfra. Lokalt er man avhengig av offentlige midler som for eksempel gjennom spillemiddelordningen for å gjennomføre sine prosjekt. Dette kan skape grobunn for konflikt mellom statlige og lokale hensyn. Et annet aspekt som relevant er at det er forbund og idrettslag med størst kontaktnett og mest idrettslig kapital som ofte får igjennom sine anleggsprosjekter.

Tre trinn til universell utforming

Sundland nevner i sin masteroppgave tre hovedtiltak som vil bidra til flere idrettsanlegg med universell utforming:

1. Skaff til veie en oversikt over graden av deltagelse i idretten blant funksjonshemmede spesielt og i befolkningen generelt for å vite hvor hver enkelt kommune står i forhold til dette hele lokalbefolkningens aktivitetsnivå. Som en del av denne kartleggingen må man også få en oversikt over hvilke idrettsanlegg som oppfyller kravene til universell utforming og hvilke som må forbedres.

2. Øk, og kanskje omfordel, økonomiske og menneskelige ressurser.

3. Ta allmenne hensyn i fremtidige anleggsprosjekter slik at man legger ressursene der det er størst behov

 Men i dag er det å være ute i det fine været som gjelder. Senere skal han treffe broren. Kanskje snakker de om masteroppgaven – kanskje bare nyter de den fine høstdagen. 

Masteroppgaven er tidligere omtalt i Idrett & Anlegg 1/2

.