Hvordan Norsk Gartnerforbund jobber for økt selvforsyning i usikre tider

Med økende global usikkerhet, ekstremvær og press på matsikkerhet, blir spørsmålet om Norges selvforsyning stadig viktigere. Vi har snakket med Morgan Andersson, generalsekretær i Norsk Gartnerforbund, om hvordan grøntnæringen kan bidra til beredskap, og hvilke tiltak som må på plass for å sikre økt norsk matproduksjon.

Et år med læring og utfordringer

Morgan Andersson tiltrådte som generalsekretær i Norsk Gartnerforbund i mai 2024, og han har brukt det siste året på å sette seg inn i en ny næring med stor betydning for samfunnets matsikkerhet.

– Det har vært en bratt læringskurve, men veldig spennende. Jeg har jobbet mye med organisasjoner tidligere, men grøntnæringen er ny for meg, sier Andersson.

Samtidig som Norge står overfor nye kostholdsråd som anbefaler et høyere inntak av frukt og grønt, møter næringen også utfordringer knyttet til produksjon, politisk støtte og en stadig mer uforutsigbar global situasjon.

– Vi må produsere mer mat i Norge, rett og slett. Sikkerhetssituasjonen i verden gjør det enda viktigere å ha en høyere grad av selvforsyning, forteller Andersson.

Norsk selvforsyning – langt bak andre land

I dag er Norge langt nede på listen over selvforsynte nasjoner, med en selvforsyningsgrad på rundt 40 %. Målet er å øke denne til 50 % innen 2035, men det krever politiske tiltak, investeringer og mer effektiv produksjon.

– Vi har bygget ned kornlagrene våre og mye av vår matproduksjon er i hendene på import. Det er på tide at vi ser på hvilke muligheter vi faktisk har for å produsere mer mat her hjemme, sier Andersson.

For å styrke beredskapen, peker han på veksthusproduksjon som en av løsningene. I dag brukes mye av Norges 20 000 dekar med veksthusareal til blomster, men det er mulig å konvertere en større andel av dette til matproduksjon his de geopolitiske forholdene krever det.

– Vi ønsker å kartlegge hvordan vi kan endre produksjonen fra blomster til spiselige vekster, og til vekster som gir høyere næringsverdi, som belgfrukter og proteinrike grønnsaker, forklarer han.

Men en slik omstilling krever økonomisk støtte og tilrettelegging fra myndighetene.

– For å øke selvforsyningen og redusere risikoen for gartnerne, må vi ha sterkere økonomiske insentiver som fremmer innovasjon og investeringer i ny teknologi. Mange aktører tør ikke investere i omstilling fordi risikoen er for høy, sier han.

Ekstremvær og grøntnæringens sårbarhet

En annen stor utfordring for grøntnæringen er klimaendringer og ekstremvær. Kraftig nedbør, vind og økt risiko for tørke har allerede ført til store skader i norsk grøntproduksjon.

– Vi hadde et tilfelle i fjor hvor syv veksthus kollapset på grunn av ekstremvær. Verdier for en halv milliard kroner gikk tapt. Når slike hendelser blir mer vanlige, trenger vi bedre sikring og forsikringsordninger, forteller Andersson.

– Landbrukets forsikringsordninger for friland er også for svak. Hvis en gartner mister en hel avling på grunn av ekstremvær, får de ofte knapt noe igjen. Det gjør at noen kvier seg for å fortsette i bransjen, sier han.

Han mener at til tross for visse utfordringer er en del av løsningen fremover økt produksjon under tak, siden man da er beskyttet fra vær og vind. Og med innfasing av nye teknologiske løsninger, kan Norge styrke sin beredskap på dette området.

Blomster og planter er mer enn pynt

Grønnsektoren handler ikke bare om matproduksjon, men også om helse, trivsel og verdiskaping. Andersson trekker fram at også ikke-spiselige planter spiller en viktig rolle i samfunnet.

– Blomster og planter står for 20 % av verdiskapningen i grøntsektoren, dette utgjør over 3 milliarder kroner. Det er en stor næring som sysselsetter mange, sier han.

Han peker også på den dokumenterte helseeffekten av grønne omgivelser.

– Vi vet at planter og blomster bidrar til trivsel, både i hjem, på arbeidsplasser og i offentlige rom. Historisk har vi sett dette i sanatorier, sykehus og til og med fengsler, der grønne omgivelser har hatt en beroligende og helsefremmende effekt, sier han.

Japan har lenge forsket på "skogsbading", hvor man har sett at mennesker som tilbringer tid i skog og grønne områder, opplever lavere stressnivå og bedre mental helse.

– Dette er også en viktig del av det helhetlige bildet. Vi må tenke grønt både for mat, miljø og helse, understreker Andersson.

Hva må gjøres?

Når Andersson får spørsmålet om hvilke konkrete grep som bør tas for å styrke selvforsyning og grøntnæringen i Norge, er han tydelig:

1.     Økt støtte til grøntproduksjon:
2.  – Grøntnæringen står for 20 % av verdiskapingen i norsk landbruk, men får under 3% av budsjettmidler i jordbruksoppgjøret. Det må endres.
3. Bedre tilgang på arbeidskraft: – Det er for vanskelig og byråkratisk å få tak i sesongarbeidere, og det gjør produksjonen sårbar.
4. Sterkere lokal verdikjede: – Vi må få flere direkte avtaler mellom produsenter og lokale kjøpmenn, i stedet for at alt må innom de få store verdikjeder og sentrallagre før det når butikkene.
5. Investering i veksthus og nye teknologier: – Norge bør satse mer på innovasjon og ny teknologi innen både friland- og veksthusproduksjon.
6. Risikodempende tiltak: – Vi må ha sordninger som faktisk sikrer produsenter mot tap ved ekstremvær.

Vi må tenke helhetlig. Selvforsyning handler om styrket beredskap, økonomi, verdiskapning og helse. Politikerne må forstå hvor viktig dette er, avslutter Andersson.

Veien videre

Med økt fokus på selvberging og bærekraft blir grøntnæringens rolle i Norge stadig viktigere. Norsk Gartnerforbund jobber aktivt for å styrke både matproduksjonen og verdien av grønne miljøer, hjemme, på arbeidsplassen, i byer og parker.

Men for at Norge skal bli mindre avhengig av import, må det tas grep – og det haster.

– Vi står midt i en kritisk tid, og vi må handle nå hvis vi skal sikre en grønn og bærekraftig fremtid, sier Andersson.