Hvor skal vi gjøre av overskuddsmassene?

 ARENDALSUKA: – Ingen vil ha et gedigent masseanlegg rett ved der de bor – det er fryktelig vanskelig å finne arealer til gjenvinningsanlegg, sier Ida Nilsson, daglig leder for Norsk Gjenvinning. – Vi sliter med å få tak i arealer lokalt, bekreftet Tore Gulli, prosjektleder i Bærum Ressursbank.

De deltok på programposten Gjenbruk av stein: En redning for klima og natur? arrangert av Bærum Ressurbank og Footprint Sopra Steria.

 – Anleggsplasser er ikke stemningssankende, sa Tore Gulli, prosjektleder i Bærum Ressursbank. Han fortalte at Bærum kommune var i en drømmesituasjon, med mange infrastrukturprosjekter gående samtidig.

Sløser med ressursene

– Dette er vi veldig glade for. Men politikerne våre har ikke vært like flinke til å innse at når man bygger trenger man også arealer. Når man tar ut masse stein trenger man et sted å plassere den. I Bærum tar vi høykvalitetsstein ut av hullene over og under bakkene , vi kaster det i stedet for å gjenbruke det og sender det til deponier som ikke er tiltenkt å ta imor høykvalitetsstein. Dette fører til at alle prosjektene blir ineffektive, alle blir dyrere enn de behøver å være og ingen utnytter verdien av disse ressursene prosjektene har. Byggherrene kan tjene penger på dem, men de kaster dem i stedet.

Holdningene var litt sånn, mente Gulli, at kommunene ikke vil ha massedeponier – kan ikke en annen kommune ta det?

 Stygt, støv og støy

– Massedeponier betyr støv og støy. Ikke er det så pent å se på heller, sa Nilsson fra Norsk Gjenvinning det betyr støv og støy og ikke er det så pent å se på heller. Men vi trenger arealer til mellomlagring og til å bearbeide massene. Ikke alt er egnet til å gjenvinne, så vi trenger arealer til deponier også. Når det gjelder naturdelen, prøver vi å finne en balanse slik at vi ikke ødelegger mer enn vi må.

 Norsk Gjenvinning driver deponier og massemottak. Innleverte masser blir brukt til bygging av nye veier eller igjenfylling av gamle pukkverk til brukbart areal. 

– Vi i næringslivet er klare for å utvikle og tilby sirkulære løsninger, men da må de etterspørres og premieres. Ellers har vi ingen forutsigbarhet for at vi får lønnsomhet i de ganske omfattende investeringene som må på plass for å få til dette, sa Ida Nilsson.

 – Nødvendig onde?

Mye av klimakampen handler om areal.

– Hovedbudskapet fra oss er at det ikke er mer natur å ta av, sa Truls Gullowsen fra Naturvernforbundet. De nye stikkordene i verden er arealnøytraltet, naturnøytralitet og naturrestaurering i tillegg til sirkulærøkonomi. Vi må klare oss med det vi har – at det er litt vanskelig, er ingen unnskyldning for ikke å gjøre det.

Han var ikke sikker på at deponier alltid var et nødvendig onde: – Vi kan ikke stå her og dele ut masse natur! Når det gjelder Bærum – trengte man for eksempel å sprenge ut så mye for å komme opp til Sollihøgda med litt bedre vei? Man trengte kanskje ikke det!  Når det er sagt – vi er hundre prosent enig i at steinen bør gjenvinnes.