Hvor ble det av haster?
I stortingsmeldingen "Klima i endring" beskriver regjeringen konsekvensene av de nye værtypene. Beskjeden i det 76 sider lange dokumentet er at det haster å omstille seg. Fortsetter vi likevel som før? spør Inger Anita Merkesdal, redaktør av vannfakta. no i sin omtale av stortingsmeldingen.
Stortingsmeldingen ble lagt frem i juni. Noen uker før presenterte Sintef kronikken «Byene må tilpasses det nye klimaet Men i Norge forsetter vi som før.»
– Verdens helseorganisasjon sier nå at klimakrisen er den største trusselen mot global helse, fordi den øker sannsynligheten for smittsomme sykdommer og pandemier, sa klimaminister Espen Barth Eide da han la frem regjeringens stortingsmelding.
I innledningen til stortingsmeldingen heter det «Vi må omstille oss til å bli et lavutslippssamfunn som også er klimarobust. Og det haster. Jo lengre vi venter med tiltak for utslippsreduksjon og tilpasning, jo mer alvorlige blir de negative virkningene for natur og samfunn.»
Da Espen Barth Eide fikk spørsmål om hvilke punkter det er helt essensielt at innsatsen konsentreres om, svarte han:
Overvannshåndtering viktigst
– Nummer en er alt som går på overvannshåndtering, og hvordan vi må bruke naturen mer som vår viktigste partner. Naturen er ofte både den beste og den billigste løsningen på å håndtere overvann. Det kan også bety natur inni en by, inni et tettsted. La det være områder som gjør at du får kanalisert de store vannmengden som vi vil få mer av.
Arbeidet med å redusere utslippene har startet, skriver Merkesdal videre i sin omtale av stortingsmeldingen. Bittelitt bedre går det med tiltak for klimatilpasning, der spesielt noen større kommuner gjør en innsats. Men også der går arbeidet uforsvarlig sakte, jevnt over.
Enda flere utredninger?
Kronikkforfatterne fra Sintef oppgir ifølge Merkesdal tre årsaker til at vi fortsetter som før:
- Roller og ansvarsområder er uklare og fragmenterte.
- Finansieringsordninger mangler.
- Forståelsen for at det haster er lav.
Betyr dette enda mer tid til å utrede? spør Merkesdal og tilføyer: – De (Sintef, red. anm) mener at både politiske vedtak og styringsstrategier må til, om klimatilpassede byer skal bli mer enn fagre løfter.
I innledningen skriver regjeringen at det haster.
Redaktøren etterlyser dette hastverket:
– Skal vi virkelig bruke enda mer tid på å utrede, vurdere og åpne for? Skal vi virkelig, også etter dette, bare fortsette som før? spør redaktøren av vannfakta.no.