Tørres Rasmussen - tar alltid en kopp kaffe med kona

– Ja, kan ikke si noe annet. Sola skinner, det er fint og vakkert vær i Oslo og snart er kaffen klar!

Den blide mannen vi snakker med er Tørres Rasmussen (48), seksjonsleder for parkforvaltningen i Bymiljøetaten i Oslo kommune – og, ikke minst, medlem av det nye redaksjonsrådet for Utemiljø.

Da vi har vår lille morgenprat, er han på farten til en konferanse i regi av Norske Landskapsarkitekter.

– Litt ugunstig for meg i min jobb at konferansen er nå på våren, den pleide å være i november – mars, men temaet er veldig interessant.

Konferansen heter «Uro» og handler om hvordan klimaendringer, økonomisk ustabilitet , ekstremvær, tap av biolgisk mangfold og tap av naturområder påvirker oss mennesker. Den dreier seg også om utfordringene i byene; stigmatiserende nabolag, diskriminering, segregering og utenforskap. Som om dette ikke er nok grunnlag for uro, kommer også stress og mentale helseproblemer, mangel på tilhørighet eller mestring. Hvilken rolle skal landskapsarkitektene ha i det å takle uro i samfunnet? spør arrangøren.

– Det høres litt deprimerende ut, men jeg tror ikke jeg blir det altså, sier Tørres.
Jeg kommer nok heller hjem med nye perspektiver på ting. Samfunnet står foran store utfordringer når det gjelder aldrende befolkning, arealknapphet og tap av biologisk mangfold, bare for å nevne noe. I min oppvekst var det aldri noen som snakket om vannrestriksjoner!

Tørres Rasmussen er opprinnelig anleggsgartner og aborist. Han har siden ´90-tallet jobbet med drift av grøntanlegg, senere med forvaltning og prosjektledelse i statlig, kommunal og privat sektor. Han har også i mange år vært aktiv i Norsk trepleieforum og FAGUS.

På fritiden liker han å stelle i hagen. – Det hageeierne gjør kan bety masse for biologisk mangfold. Nå ser jeg mange satser på polinatorvennlige planter – kjempebra!

Tørres Rasmussen er nesten på vei ut døra nå – på tom mage? – Tror jeg spiser litt på konferansen. Jeg pleier egentlig ikke å spise frokost, men tar alltid en kopp kaffe med kona. I min alder har man ikke så stort behov for energi lenger. Men jeg savner den fysiske avisen. Den pleide jeg å lese til morgenkaffen. Neste blir vel radio! ler han.