Fra fotballbaner til jordsmonn og overvannsproblematikk
– Vi jobber med å finne alternativer til kunstgress med granulat av bilgummi. Samtidig fortsetter vi utrullingen av effektive tiltak for å holde gummigranulaten på banen og ikke utenfor, sa anleggssjef Øyvind Trygge Moltubak i Norges Forballforbund på Park- og anleggsmessen i dag.
Han fortalte at det forventes et EU-forbud mot kunstgressbaner med granulat fra bildekk med en overgangsperiode på seks år.
– Et slikt forbud vil også etter hvert komme til Norge så det er like greit å forberede seg på det, sier han.
Alternativet er å ta halltid fra andre idretter, spille på grus eller naturlig gress. Det er umulig å ha en gressbane spilleklar året rundt i vårt klima.
Norges Fotballforbund jobber derfor med å finne andre kunstgressbaner og har satt av ti millioner kroner til et anleggsfond.
Gummigranulat fra kunstgressbaner antas å være den nest største landbaserte kilden til mikroplast i Norge. På førsteplass ligger bildekk og slitasje fra veier.
Moltubakk la ikke skjul på at situasjonen er vanskelig: – Det er ingen tvil om at vi står foran store utfordringer vi er nødt til å løse. Kork fungerer veldig godt langt sør, men blir ubrukelig her i Nord. Nå gjelder det å få gode alternative på banen og å rekke å teste disse i fullt kretsløp innen forbudet kommer.
Foredraget om kunstgress var ett av flere på park- og anleggsmessen. Bjørn Aakerholt fra NAML – Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører – hadde satt sammen et variert og spennende program som omhandlet alt fra jordtyper til kunstgress, batteridrift, FAGUS og overvannsproblematikk. Sistnevnte var hovedtema på begge messedagene.
Bjørn Aakerholt.
Inger Anita Merkesdal, redaktør av Vannfakta, vil skrive om de blå løsningene i neste papirutgave av Utemiljø.
Inger Anita Merkesdal.
