
Einerbusk til kos og nytte
Visste du at julesangen «Så går vi rundt om en enebærbusk» opprinnelig var en bryllupssang hos sigøynerne? Eller at einerlog ble brukt til hårskylling mot flass?
Tekst: Eva Alnes Holte Foto: Kari Rudi
– Bind deg en einerkrans, nipp til en genever, ta et bad i einerlog og bli kvitt hårflasset før jul, oppfordrer Kari Rudi som lager dekorasjoner av naturmaterialer. Hun liker å vite hvordan de er blitt sett på og benyttet opp gjennom historien.
Einer ble blant annet ofte brukt til rengjøring:
– For å vaske bøtter, trau, smørformer og annet husgeråd i eldre tid, lagde en einerlog som var et avkok av kvister og bær, forteller Kari.
– Einerlog kunne også brukes i badevannet og til hårskylling mot flass for å få blankt hår.
Genever og gin
Einerbusker ble også brukt til røyking av fisk og kjøtt.
– Selve trevirket er sterkt og holdbart og ble brukt som emner til årepinner, knagger, torvhaldkroker, rivetenner og mye annet. Einerbær brukes i dag blant annet som krydder til viltkjøtt, til dram som i genever og gin og i ulike kropps- og hårpleieprodukter.

Trolldom og Tor med hammeren
Bærene på eineren har en trekantet stjerne. Den ble tolket som den norrøne guden Tors hammermerke, senere som den hellige treenigheten, opplyser Kari Rudi. – Bærene med merket beskyttet mot trolldom. Barn fikk være i fred dersom de sa: ”Jeg eter einerbær blå med Jesu kors oppå”. De kunne også ha einerbær i lomma som beskyttelse.
– Folkemedisin
Det var vanlig å røyke ut lufta inne ved sjukdom og død med en brennende einerkvist, også på sjukehus.
– Einerhakk ble strødd rundt kister ved begravelser. Bærene ble brukt som te, spesielt mot revmatisme, men det er en sterk påkjenning mot nyrene. Det ble tørrdestillert olje av einerved, -bar og -bær. Denne ble brukt på dyr og mennesker utvortes og innvortes. Utkokt einerbæravkok kaltes træk og ble rullet i bjørkenever og solgt som forkjølelsesmiddel og en slags sukkertøystang.
Kilder: Våre ville planter, Tanum 1956; Skard: Trær røtter i kulturhistorien, Landbruksforlaget 2002; Høeg: Planter og tradisjon, Universitetsforlaget 1974.