– Bytrær trenger ekstra omsorg
Men det er ikke bare å plante trær i byen og så tenke at nå var den jobben gjort,
Harald Smit , Innlandet Trepleie og TreeSpace
– Forskning viser at konsekvensene er katastrofale dersom det ikke finnes trær i byene. Trærne har stor betydning for vår psykiske velvære og for å dempe kriminalitet. Vi mennesker må ha trær! sier Harald Smit i Innlandet Trepleie.
Kraftsalven kommer fra natur- og landskapsingeniør Harald Smit. Han kom fra Nederland til Norge tidlig på 2000-tallet og etablerte Innlandet Trepleie som har spesialisert seg på bevaring, sikring og vedlikehold av urbane trær. Smit driver også selskapet TreeSpace som importerer og selger utstyr og instrumenter til trepleie.
Skjellsettende møte
–I Nederland er så å si alt urbant. Jeg var så heldig å ha foreldre som ofte tok meg med på tur i naturen. Hjemme i byen lengtet jeg alltid etter å komme tilbake til det grønne.
Smit jobbet for det eldste trepleiefirmaet i Nederland da han ble introdusert for urbane trær. Det var skjellsettende, han tok innover seg hvor viktig trærne var som trivselsfaktor i byene. – De positive fordelene med urbane trær er vist gjennom forskning. Professor Cecil Konijnendijk har basert på dette utviklet 3-30-300-regelen som innebærer at
- At alle innbyggere skal kunne se 3 trær fra vinduet sitt.
- At det skal være 30 prosent trekronedekning i hvert boligområde.
- At alle skal ha 300 meter til nærmeste park eller grøntområde.
– Bytrær utsettes for mye stress
Men det er ikke bare å plante trær i byen og så tenke at nå var den jobben gjort, påpeker Smit:
Du vet – trehelse er litt som kvinnehelse – komplisert og alt for lite forsket på. For mye synsing og for lite fakta.
Gunnhild Alfnes, deleier i Treespace og driver firmaet Afnes Landskap hvor hun har mange oppdrag for Innlandet Trepleie
– Altfor ofte blir trærne plantet i for små potter. De blir dårlig vedlikeholdt. Vi må tenke på hvor i byen vi plasserer dem og reservere volum for trærne i byplanlegging. Bytrær er utsatt for mye stress der de står nær trafikken med all forurensning, ofte for lite jordvolum, for mye eller for lite vann og ikke minst mennesker og hundetiss.
Selv bor Harald Smit i Ringsaker-kommunen Brøttum.
Han trives godt med naturen rundt seg. – Trærne gir oss ro. Derfor er det så viktig å ha trær i byene også.
- Trehelse er litt som kvinnehelse – komplisert og altfor lite forsket på, sier Gunnhild Alfnes.
– Vi kan trenge et landskapsarkitektopprør
Gunnhild Alfnes er deleier i TreeSpace og driver firmaet Alfnes Landskap hvor hun har mange oppdrag for Innlandet Trepleie.
– Harald Smit er min treguru, erklærer hun.
– Han er en nestor i trebransjen og det er en stor glede å jobbe sammen med ham. Alt hva jeg lærer! Du vet – trehelse er litt som kvinnehelse – komplisert og alt for lite forsket på. For mye synsing og for lite fakta.
Det går i familien
Alfnes er som Smit påvirket hjemmefra i valg av yrke: faren hennes gikk i sin tid på NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og i dag er broren hennes professor der. Selv er Gunnhild Alfnes utdannet ved det samme lærestedet som landskapsingeniør.
Resultatet er triste asfaltørkener
Hun snakker gjerne fagets sak:– Denne studieretningen er høyst nødvendig. Landskapsarkitektenes løsninger kan se så fine ut på tegnebordet, men ingeniørene må kvalitetssikre dem. Det er ikke alt som fungerer i virkeligheten.
Andre ganger blir gode, grønne prosjekter liggende på skrivebordet fordi det ikke er penger til å investere i grønne løsninger. – Resultater er triste asfaltørkener der det etter planen skulle stått trær. Egentlig kunne vi trenge et landskapsarkitektopprør på linje med Arkitektopprøret på Instagram.
Gunnhild bor på Marienlyst i Oslo og er like opptatt av urbane trær som sin læremester Harald Smit.
