Bytrær og mennesker: En gjensidig avhengighet

Trespalten

Gunnhild Alfnes og Harald Smit heier på bytrær. De er partnere i TreeSpace AS hvor de anvender det siste innen teknologi og løsninger for trær i urbane miljøer. I denne spalten deler de sin kunnskap og innsikt med leserne.

Gunnhild Alfnes er utdannet landskapsingeniør ved NMBU. Som rådgivende landskapsingeniør (RIL) fokuserer hun på planlegging, tilrettelegging og oppfølgning for at bytrær skal kunne innfri sin rolle i et stadig mer utfordrende klima. Alfnes er også en engasjert skribent som fremmer bedre løsninger for at bytrær skal trives, ikke bare overleve.

Harald M. Smit er utdannet gartner, natur- og landskapsingeniør og sertifisert veterantre-spesialist. Han er styremedlem i Norsk Forening for Grønn Infrastruktur med over 30 års erfaring med urbane trær. Som spesialist holder han kurs i risikovurdering og stabilitetstesting av trær i Skandinavia. Smit jobber med helhetlige løsninger for voksesteder, med mål om å sikre trærnes rolle i byens økosystem.

Bytrær er mer enn bare vakre innslag i urbane landskap. De renser luften, skjermer oss fra sommersolen og skaper grønne oaser som senker stressnivåene våre. Men bytrær kan ikke gi oss disse fordelene på egen hånd.

De trenger vår innsats for å trives og vokse i bymiljøet. Dette forholdet viser den gjensidige avhengigheten mellom mennesker og trær.

Utfordringer for trær i bymiljøer

I naturen strekker trær røttene sine dypt og bredt, men i byene har de tøffere vilkår. Altfor ofte plantes trær i små jordlommer omgitt av asfalt og betong. Disse «pottene» gir sjelden nok plass til røttene eller tilstrekkelig tilgang til næring og vann. I tillegg utsettes bytrær for konstant stress som luftforurensning, komprimert jord, hærverk og ubalansert vanning – for å nevne noen faktorer.

Langsiktig investering i trær

Likevel forventer vi at disse trærne skal gi oss fordeler som renere luft, bedre helse, økt trivsel og høyere eiendomsverdier. For å få disse tjenestene må vi investere tid og ressurser på bytrærne våre. Et tre kan ikke plantes og glemmes, det krever vedlikehold og oppfølging gjennom hele livsløpet. De store voksne trærne gir de største fordelene og fungerer som naturens klimaanlegg og luftrensere. Disse gigantene har vokst i flere tiår og har habitus (utseende og tilstand) tilpasset området de vokser på. De gir skygge og temperaturreduksjon som små nyplantede trær ikke kan måle seg med.

Helsemodellen 3-30-300

Helsemodellen 3-30-300 har fått oppmerksomhet nettopp fordi den konkretiserer hvordan grønne omgivelser kan påvirke helsen vår positivt gjennom målbare tiltak. Utviklet av professor Cecil Konijnendijk er modellen enkel, men kraftfull: Hver person bør se minst tre trær fra hjemmet sitt, nabolaget bør ha minst 30 prosent trekronedekning og det bør ikke være mer enn 300 meter til nærmeste park eller grøntområde. Dette rammeverket setter menneskets helse i sentrum og viser hvordan grønn bystruktur kan forbedre livene våre.

La oss illustrere dette med et eksempel: En familie bor i en leilighet og har utsikt til tre frodige trær fra stuevinduet sitt. Utenfor leiligheten er gatene prydet med store trekroner som gir skygge og senker temperaturen på varme sommerdager. Bare noen minutters gange unna ligger en park hvor barna kan leke fritt og de voksne kan ta en pause i grønne omgivelser. Resultatet? Lavere stressnivåer, bedre søvn og et sterkere immunforsvar. Denne modellen gir en konkret og målbar ramme for hvordan trær kan påvirke livskvaliteten i byer.

Trærnes skjulte helsegevinster

Fordelene stopper ikke der. Studier viser at pasienter som har utsikt til trær fra sykehusvinduet sitt har kortere innleggelsestid enn de som ikke har det (Kilde: Ulrich, R. "View through a Window May Influence Recovery"). Trær kan også bidra til å redusere kriminalitet – forskning peker på at nabolag med større tredekning ofte opplever lavere nivåer av både voldelige og eiendomsrelaterte forbrytelser (Kilde: Baltimore Tree Study - Crime Reduction). Trær skaper et miljø som fremmer sosial interaksjon og trygghet, samtidig som de reduserer stress som kan føre til aggresjon.

Måling av økonomiske gevinster fra trær

For å gjennomføre tiltak som sikrer at store bytrær trives, trenger vi bedre verktøy for å beregne deres økonomiske gevinster. Et eksempel er "Green Heart Louisville"-prosjektet i Kentucky, hvor 8 000 trær og busker er plantet i lavinntektsområder samtidig som det innhentes helsedata fra 500 innbyggere fra området. Formålet er å undersøke hvordan grøntområder påvirker helse og kostnader i helsevesenet (Kilde: The Washington Post, Green Heart Louisville Project). Slike prosjekter viser hvor avgjørende konkrete data er for å kunne måle verdien av trærnes bidrag – enten det handler om lavere helseutgifter, færre sykehusinnleggelser eller bedre folkehelse generelt.

Praktiske utfordringer og tilrettelegging for vekst

Vil vi realisere trærnes fulle potensial må vi håndtere de praktiske utfordringene de møter. Trær trenger plass til å vokse. De trenger tilrettelegging med jordvolum, vanning og beskyttelse mot skadedyr, sykdom og forurensning. Uten denne oppfølgingen blir resultatet bytrær med dårlig vitalitet som ikke kan gi oss de fordelene vi ønsker.

 Bytrær som kritisk infrastruktur

Dessverre ser vi ofte at trær blir ofret for utbygging og kortsiktig fortjeneste. Store bytrær er en del av byens kritiske infrastruktur. De reduserer byens varmeøyer, filtrerer luften for skadelige partikler, demper støy og bidrar til bedre overvannshåndtering ved å absorbere regnvann. For at bytrær skal gi oss disse gevinstene kreves investeringer i fysisk tilrettelegging, politisk initiativ og økonomiske prioriteringer.

En investering i fremtiden

Når vi tar oss tid til å forstå og imøtekomme trærnes behov får vi store belønninger tilbake. Grønne byrom skaper trivsel, bedre helse og sterkere sosiale bånd. Bytrær er ikke bare dekor, men en livsviktig del av vår urbane infrastruktur. Ved å investere i trærne investerer vi i fremtiden.