– Bygging av idrettsanlegg er en investering i fellesskap og folkehelse

Kommuneøkonomien er svak. Spillemiddelordningen har ikke bidratt nok til å bygge flere idrettsanlegg etter pandemien. Vi blir utfordret på hvorfor og hvordan det offentlige skal investere i idrettsanlegg i en tid der ressursene er knappe.

Norges idrettsforbund arrangerte nylig den nasjonale anlegg- og idrettsrådskonferansen, som avholdes hvert andre år. Her var KS-leder Gunn Marit Helgesen klar i sin tale: – Det er stor bekymring for kommuneøkonomien. Det inntrykket forsterkes når regjeringen nå bevilger fem milliarder kroner ekstra til kommunesektoren. En svak kommuneøkonomi bekymrer oss alle, også idretten.

For samtidig som kommuneøkonomien svekkes, har ikke spillemiddelordningen bidratt nok til å bygge flere idrettsanlegg etter pandemien. Vi ser en reduksjon i anleggsinvesteringer på mer enn tre milliarder kroner årlig, sammenlignet med årene før pandemien. Størst er investeringsfallet for store anlegg. Vi blir utfordret på hvorfor og hvordan det offentlige skal investere i idrettsanlegg i en tid der ressursene er knappe.

Jeg har tidligere skrevet om at tilgang til anlegg er en forutsetning for idrett. Mangel på anlegg er en stor utfordring for samfunnet. Verken idrettsbevegelsen eller kommunene bygger anlegg for anleggenes skyld. Vi bygger anlegg for at alle som ønsker det, skal få ta del i idrettsfellesskapet og ha bedre muligheter til fysisk aktivitet i sine lokalsamfunn. Vi vet også at én krone investert i idrettsanlegg gir samfunnet tre kroner tilbake i form av økt arbeidsdeltakelse og bedret folkehelse. Bygging av idrettsanlegg er investeringer i mennesker, deres helse og i vår fremtid. Idrettsanleggene er felleskapets arenaer.

All den tid ressursene er knappe, er vi tvunget til å tenke på nye samarbeidsvarianter for å lykkes – selv med en så god investering som bygging og rehabilitering av idrettsanlegg er.

Under nevnte konferanse lærte forsamlingen at samtidig som offentlig sektor har møtt på utfordringer som prisstigning og skattenedgang, har stiftelser og sparebanknæringen i Norge økt sine utdelinger til allmennyttige formål betraktelig siden 2016. Sparebankstiftelsen DNB har selv økt bidraget til idrett og lek fra 130 millioner kroner i 2020, til cirka 340 millioner kroner i 2024.

Det finnes et enormt potensial for at idretten og det offentlige kan samarbeide bedre med stiftelser og næringslivet. Det er vår oppfatning at samfunnet utvikler seg i en retning der vi trenger mer samarbeid med næringslivet for å bygge idrettsanlegg. Stiftelsene peker selv på at deres bidrag skal komplementere det offentliges og idrettens midler, ikke ta hele regninga. Likevel ser vi at bidragene blir større til de virkelig gode prosjektene. De prosjektene der samarbeid er den røde tråden.

Samarbeid er nemlig nøkkelen til å lykkes med den nødvendige anleggsutviklingen. Både planlegging og finansiering kommer til å kreve bedre samarbeid i fremtiden. Kostnaden for å bygge anlegg har steget med rundt 30 prosent siden 2018. Derfor kan vi nå i mindre grad bygge små spesialanlegg alle steder. Mangel på areal preger nesten alle de største kommunene i landet vårt, når vi snakker om idrettsanlegg. Også her er samarbeid, i form av samlokalisering og sambruk den viktigste suksessfaktoren. Det er ofte billigere å bygge større anlegg til flere idretter der mange har behov, enn å bygge hvert sitt anlegg – særlig når noen av idrettene ikke er arealkrevende.

Stiftelsene peker i tillegg på hvor viktig det er at kommunene har planverket sitt i orden for å løse ut midler fra stiftelsene til idrettslag som står klar og venter på å bygge. Dersom idrettsrådene og kommunene er gode til å samarbeide, er sannsynligheten for å løse ut andre midler mye større.

Under anlegg- og idrettsrådskonferansen presenterte Møre og Romsdal idrettskrets et anlegg jeg hadde gleden av å besøke i 2023: Idretten hus i Molde. Dette anlegget bygde kommunen for en overraskende lav sum. Det bugnet av aktivitet i anlegget. Et kommunalt anlegg på 8 400 kvm med idrettshall, turnhall, kampsporthaller, skatepark og to aktivitetssaler tilpasset for eksempel dans, ble mye billigere enn å skulle bygge spesialanlegg til hver aktivitet. Det er mye som er imponerende med dette prosjektet, både sambruken og materialbruken, men det mest imponerende er kanskje den lange prosessen idrettsrådet stod i for å realisere det. Både den politiske innsatsen over nesten 15 år, men også den gode brukermedvirkningen i prosjekteringen, var avgjørende for et så godt resultat.

Vi kan alle lære mye av dette prosjektet. Først og fremst ser vi at samarbeid blir enda viktigere for å planlegge og finansiere anleggene vi trenger, særlig når tidene er trange økonomisk. Selv om vi må stå i det lenge. Vår jobb er å sørge for at vi får anlegg, der alle som vil drive med idrett kan høre til.