Treets Fagdag
Byantikvaren i Oslo: De grønne uterommene skal ha samme fokus som bygningene
Folk bodde tett i tett i middelalderbyen Oslo. Husdyra deres beitet på landet; det vil si på Enerhaugen, Ekeberg og Galgeberg. Først på 1600-tallet og utover begynte man å anlegge hager og parker til glede for befolkningen.
Byantikvar Ellen Hole skildret den historiske utviklingen av grøntområder i Oslo på Treets Fagdag på tirsdag. Arrangementet er årlig og i regi av OsloTrær for å skape bevissthet rundt trærenes betydning for byen.
Ellen Holte tok oss med til klosterhagen på Hovedøya, til middelalderbyen, til kvadraturen med sine snorrette gater uten trær, til kvartalsparkene, til Grünerløkka og Meyerløkka som i hine hårde dager var i privat eie og videre til etableringen av offentlige parker.
Økt bevissthet for grønne verdier
– Vi vil ha en veldig høy bevissthet fremover på at de grønne verdiene skal ha samme fokus som bygningene, sa byantikvaren.
Grønn helse er ikke et nytt begrep: I 1920 skulle kommunal leiegårdsutvikling løse boligkrisa. Man var opptatt av å bygge leiegårder som folk hadde råd til å bo i og gode sanitærforhold. Boligene skulle ikke bygges for tett, det skulle komme dagslys inn i leilighetene.
Drabantbyene
Fra 1950-årene kom drabantbyene, med Lambertseter som den første. Store felles gressplener med trær skulle gjøre det hyggelig å bo der. Sittebenker og tørkestativer ble satt ut og lekeplasser anlagt.
– Vi snakker om hva vi skal gjøre med grøntområdene i drabantområdene videre fremover - kanskje ha parsellhager? Vi skal iallfall ikke ha parkeringsplasser!
