Bevaring av historiske hager: Natur og kultur i samspill

Under Fagus' vinterkonferanse holdt Ingeborg Sørheim fra Norges Grønne Fagskole, VEA, et foredrag om betydningen av historiske hager og hvordan de kan bevares. Gjennom eksempler fra norsk hagehistorie delte hun innsikt i hva som gjør en hage verneverdig, og hvordan disse levende kulturminnene kan tas vare på.

Hva gjør en hage verneverdig?

Historiske hager skiller seg fra bygningsvern ved at de er levende og stadig i endring. En hage kan forsvinne helt eller endre karakter over tid, noe som gjør vernearbeidet utfordrende. Ifølge kulturminneforvaltningen vurderes hager ut fra tre hovedkategorier:

• Kunnskapsverdi: Hagen kan gi innsikt i tidligere hagebruk, stiluttrykk, planter og materialer.
• Opplevelsesverdi: Hagen kan ha estetisk, kunstnerisk eller symbolsk verdi, for eksempel en prestegårdshage med historisk betydning for lokalsamfunnet.
• Bruksverdi: Hagen kan fortsatt være i bruk, og vern gjennom bruk er ofte en effektiv måte å opprettholde verdien på.

I tillegg til disse vurderingskriteriene kommer egenskaper som autentisitet, alder, sammenheng og helhet. Dette er viktige faktorer for å avgjøre hvordan en hage bør bevares eller restaureres.

Fra barokkhager til funksjonalistiske anlegg

Norsk hagehistorie har gått gjennom flere stilperioder. Barokkhager, som var preget av symmetriske mønstre og geometriske former, dominerte frem til slutten av 1700-tallet, da landskapshagen ble introdusert. Landskapshagene var mer naturlige og tilpasset omgivelsene, og de utviklet seg videre til villahager på 1900-tallet. Og så kommer funksjonalismen med fritid og sport og lek på disse store, grønne plenene. Enkle å vedlikeholde, mer naturalistisk utplantning, og ikke altfor mye av den, for nå har jo ikke folk gartnere lenger.

Sørheim viste eksempler på hvordan mange historiske hager er blitt endret eller forsvunnet helt, for eksempel det store barokkanlegget ved Herregården i Larvik, som i dag er erstattet av skoler og parkeringsplasser. Likevel finnes det initiativer for å rekonstruere eller restaurere slike anlegg.

Hvordan bevares historiske hager?

For å sikre at en historisk hage bevares riktig, kreves grundige undersøkelser. Sørheim anbefaler en systematisk registrering av hagen gjennom:

1. Dokumentasjon av dagens situasjon: Registrering av alle elementer i hagen, som vegetasjon, stier, terrengformasjoner og bygningselementer.
2. Historiske kilder: Bruk av arkiver, gamle foto, kart og skriftlige kilder som regnskaper og skisser.
3. Analyse og tolkning: En helhetlig vurdering av hagens verdi og hvilke elementer som bør bevares eller tilbakeføres.
4. Langsiktig forvaltning: Tilpasset skjøtsel som sikrer at hagen kan leve videre uten å miste sin historiske karakter.

Teknologiske verktøy som dronefotografering kan også være nyttige for å avdekke tidligere strukturer og landskapselementer som ikke lenger er synlige.

Sørheim understreket at en hage aldri er statisk, men et resultat av kontinuerlig utvikling. Ofte må det gjøres avveininger mellom restaurering og bevaring av eksisterende strukturer. Noen ganger kan en kombinasjon være den beste løsningen.