– Anleggsgartnerne gjør en livsviktig jobb for fellesskapet

– Jeg har på følelsen av at vi er på en hyggelig kurs, sier tidligere helseminister Werner Christie. Vi har møtt ham til en prat om hva natur og grønne lunger betyr for oss.

 Etter hans mening gjør anleggsgartnerne en livsviktig jobb for fellesskapet. Ikke alltid skjønner politikerne og utbyggerne hvor viktig. Et nært og godt forhold til naturlige omgivelser skaper helse og livskvalitet, mener han.

Roser kommunegartneren i Hamar

 – Naturen er en del av vårt arvemateriale. Vi mennesker har, fra vår art oppstod på savannene i Afrika, vært uløselig knyttet til og avhengige av naturen omkring oss. Behovet for åpne landskap, planter og natur er dypt forankret i menneskene. Det er derfor kjempeviktig at vi prøver å legge til rette for tilgang til natur, parker og friluftsområder. Helsegevinstene er enorme. 

«Den hyggelige kursen» er det stadig økende fokuset på grønne uteområder Christie mener å se i de store byene i landet vårt: – Denne trenden betyr mye i et folkehelseperspektiv. Det skapes takhager, de prøver å lage miljøgater, toner ned trafikken og lager strandsoner til rekreasjon for befolkningen. Kommunegartneren her i Hamar er for eksempel veldig flink! Han sørger for å få plantet trær i de gamle gatene våre. På den måten flytter han naturen inn i byen igjen. 

 Sydenstemning hver sommer i Hamar

Vi møter den tidligere helseministeren i Hamar. Christie er stolt av hjembyen sin: – Hamar er en veldig koselig liten lunge som ligger midt i et vakkert kulturlandskap ved Mjøsa, oppsummerer han. Han tar oss med til byens sommerparadis og stolthet, Mjøsfronten. Området stod klart for to år siden med matservering, aktiviteter til lands og til vanns, hengekøyer og solstoler under bastparasoller – om sommeren behøver ikke folk på Hamar dra utenlands for å få sydenstemning! 

Mjøsfronten er for alle og ligger lett tilgjengelig i sentrum. Friluftsområdene var ikke like tilgjengelige i Chicago den gang Christie studerte der som 18-åring. 

Priviligerte studenter

– Jeg oppsøkte parker, sjø og badevann så snart jeg hadde tid og visste at vi studenter var privilegerte. Flere som bodde i Chicago kom seg aldri ut i naturen og måtte finne seg til rette i mindre attraktive deler av byen. Forurensningen var enorm. Månen skinte så vidt igjennom disen, stjernene så du ikke. Det fantes skolebarn i Chicago som ikke visste hva en stjernehimmel var. Han husker at han gledet seg til å ta en dukkert i Lake Erie. 

– Men rundt meg fløt av død fisk! Helt forferdelig hvordan de holdt på der på ´70-tallet.

Da Gro ringte...

I dag bor han på familiegården Vidarshov hvor datteren har overtatt driften. Selv drev han den i 13 år sammen med en bestyrer og kona Idun som er landbruksutdannet fra Lanbrukshøgskolen på Ås.

– Vi flyttet hit da vi begge var ferdige med utdannelsen. Jeg måtte bli lege først for å få råd til å være bonde!

 Christie ler og forteller om da Gro ringte en onsdag og spurte om han ville ta jobben som helseminister: – Jeg stod og spadde hvete i garasjen. Vi hadde fått så god avling det året at jeg også måtte bruke den som lagringsplass. Kunne jeg begynne som helseminister på fredag? Jeg fikk én time på å bestemme meg. 

 Røykeloven

Som helseminister var han opptatt av hvordan man kunne bidra til å holde folk friske, «fange dem opp før de falt utenfor fossen» og å gi dem et godt behandlingstilbud. 

– Det første åpenbare tiltaket den gang var å få folk til å stumpe røyken. Jeg var en politiker som ikke brukte Stortinget så mye, jeg jobbet mer direkte mot folk i helsevesenet hvor jeg hadde mange kontakter fra før. Jeg opplevde at jeg kunne få mange viktige ting til å skje uten å lage lover og regler. 

– Grønt er skjønt for helsa

Vi har benket oss ned ved et av serveringsstedene på Mjøsfronten. Det er tidlig ettermiddag og folk kommer ruslende ned på området. Barn leker og de voksne sitter og slapper av. Kanskje nyter de utsikten til Norges største innsjø. Steder som dette bedrer folkehelsen, mener Christie:

 – Vi har etter hvert mye god vitenskap som dokumenterer at tilgang til naturen er bra for helsa og for tilheling fra både psykisk og somatisk sykdom. 

 En studie fra Barcelona viser at mangel på grøntarealer i bynære områder gjør at mennesker dør tidligere. Ifølge annen forskning bør alle ha tilgang til grønne områder minimum 3-400 meter fra der vi bor, slik at det skal være tilgjengelig også for barn og eldre. Samtidig er kampen om arealer blitt stadig større.

 Et skrekkeksempel

– Jo tettere vi utnytter arealene til boliger, dess viktigere blir det med grønne lunger. Jeg tror vi skal klare å holde den avstanden på 300 meter. Men da må vi ikke prioritere økonomisk vekst og lønnsomhet fremfor helse, trivsel og velvære. Dessverre gjør man av og til det, sier han og nevner Gaustad som et skrekkeksempel: 

– Nå skal alvorlig psykisk syke flyttes fra hospitalet med sine vakre uteområder ned til Aker sykehus, et steinkast unna Norges mest trafikkerte kryss. 

 Christie sier han har sett «svært få» overbevisende faglige grunner til flyttingen. 

– Tankegangen bak er ren økonomi, besparelser for enhver pris – også når det går utover pasientene. Dette er rett og slett en skandale!

 Grønt hjelper på psyken

De psykiatriske hospitalene ligger fra gammelt av i naturskjønne omgivelser.

– Man forstod hvor viktig det er å se eller oppholde seg i naturen for å få de tunge tankene litt på avstand. Grønne omgivelser hjelper til å roe ned følelsene og er bra mot alle psykiske lidelser. 

 – Jeg har stor respekt for hva folk har tålt og hva de har vært utsatt for. Det er alltid en grunn til at folk blir psykisk syke. Vi må ikke betrakte mental helse som et medisinsk fenomen. Det er følelseslivet som er kommet ut av balanse. Vi må fokusere mer på å stimulere det i positiv retning enn å diagnotisere. Medisinene løser ikke problemene, men lindrer symptonene. Dét gjør også det å være ute i naturen og bruke kroppen sin. 

Hvis du var helseminister i dag, hva ville du hatt fokus på?

– Jeg ville sagt til alle kommuner at jeg forventer at dere kan levere og rapportere på stadig økende livskvalitet – ikke på vekst! Dette er ikke en radikal åpenbaring fra min side, men også en anbefaling fra OECD – The Organization for Economic Cooperation and Development – og fra FN gjennom bærekraftsmålene. Jeg liker å kalle det fokus på vel-ferd, siden vi alltid ønsker hverandre Far Vel, altså at menneskene skal ha det godt på sin reise gjennom livet.