Anleggsgartnerfaget eser ut

Tekst og foto: Eva Alnes Holte

– Nei, hos oss falt eplene langt fra stammen gitt, smiler Aakerholt og sier det er full spredning både geografisk og faglig på de håpefulle som alle er travelt opptatt med hver sin master.

Selv har han imidlertid holdt seg trofast til familietradisjonene. Begge foreldrene var anleggsgartnere og startet eget firma sammen med Bjørns bestefar. Moren, Gunlaug Riis Aakerholt, var sågar den første kvinnelige anleggsgartnermesteren i Norge.

– Man kan si det sånn at jeg ble født inn i faget.

Utdannet, men ikke utlært

Etter å ha tatt maskinkurs på Staup gartnerskole, tok Aakerholt først anleggsgartnerlinja, deretter linja for anleggsgartnertekniker på Statens Gartnerskole Jensvoll, skolen som nå er nedlagt. Som ferdig utdannet lå alt til rette for at han skulle kunne ta over anleggsgartnerfirmaet til foreldre. Men – først måtte han få erfaring fra andre bedrifter, mente moren. Aakerholt fikk seg derfor sommerjobber og kortidsengasjementer i flere anleggsgartnerfirmaet av forskjellige størrelse og med forskjellige faglige spesialiteter. Han lærte mye og fikk forståelse for at faget er stort og variert.

Fagplanen vokser stadig

– Faget vårt er omfattende. Når folk hører at du er anleggsgartner, oppfatter mange bare gartner og ikke anlegg. Ja, visst skal vi kunne mye om det grønne med planter, plen og skjøtsel, men også om den grå delen; fundamentering, forskjellige typer belegg og permeable dekker. Du skal også kunne LOD-løsninger, lekeapparater, utebelysning samt å sette opp enkle trekonstruksjoner. Fagplanen vokser og vokser og ingenting går ut!

Må være der bedriftene er

NAML har engasjert seg i å få i gang utdanning av anleggsgartnere på flere skoler.

– Det må i større grad bli mulig å starte opp faget i mindre klasser, muligens sammen med andre små fag som murerfaget og betongfag. Det vi ønsker er å slå linjene sammen i fellesfagene og splitte dem opp i programfagene. Vi ønsker at alle fag skal være søkbare i alle fylker. Dette har vi fått til i Mandal i Agder og dette jobber vi videre med, blant annet i Tromsø og Mysen.

Utdanningen må foregå der bedriftene og jobbene er.

Setter varige spor

Bjørn Aakerholt tok over familiefirmaet i 1996. Ti år senere ble Steen og Lund AS medeier i selskapet i Sandefjord, hvor Aakerholt først jobbet som daglig leder, deretter som fagansvarlig og kalkulatør. Etter oppkjøp av Betonmast Hæhre, ble alt slått sammen til ett stort selskap og Aakerholt gikk inn i markedsgruppen. Etter hvert fikk han også ansvaret for lærlingene i hele selskapet.

12 mars 2020, samme dag som Norge ble nedstengt, tiltrådte han som fagansvarlig i Norske anleggsgartnere, miljø og landskapsentreprenører – NAML. Der jobber han med å synliggjøre anleggsfaget overfor samfunnet og sikre rekrutteringen til bransjen.

– Vi gjør en viktig jobb som bokstavelig talt setter varige spor i det offentlige rom og folks nærmiljø. Men bedriftene sliter med å få tak i folk.

Park- og anleggsmessen

I samarbeid med den årlige Park- og anleggsmessen er det fagansvarlig i NAML som holder hånd over det faglige programmet. Sist gang var det fokus på overvann, batteriløsninger og bærekraftig jord. Tema for kommende høsts Park & Anlegg er ennå ikke spikret.

– Vi har hatt en kort evaluering av 2022- messen og selv om vi ikke har landet på noen temaer ennå, ønsker vi gjøre ting litt annerledes til høsten, sier Bjørn Aakerholt. –Det var noe støy fra messeområdet og mellom foredragssalene som gjorde det utfordrende å være tilhører. Vi må sammen med messearrangør se om vi kan få til en bedre løsning for parallellforedragene, eventuelt kun ha én sal. Når det gjelder selve programmet, vil vi prøve å unngå at man ikke får med seg det man vil fordi de ulike programpostene går samtidig og bare en gang hver. Det er imidlertid ikke lett å sy sammen et faglig godt program for en så stor målgruppe!

Vær og vind

Bjørn Aakerholt ser ut av vinduet. Snøen laver ned og demper Oslo-trafikken utenfor. Det er allerede dunkelt på kontoret hans. Kanskje gleder han seg til å komme ut i skiløypene. Kanskje ser han lengre frem – mot sommeren hvor han kan komme seg på vannet, og ro igjen. Han har hatt roing som idrett fra han var ung i Sandefjord.

– Jeg har hatt ungene mine gjennom roingen også, sier han.

Der falt ikke eplet så langt fra stammen tydeligvis.

Vårt intervjuobjekt for dagen er glad i å være ute og har vært aktiv både i Natur og ungdom og i Naturvernforbundet, lokalt i Sandefjord.

– I den grønne delen jobber vi med levende materialer og økosystemtjenester, som oppfører seg etter naturlovene. Mye kommer an på vær og vind og jordsmonn. Med de forventede klimaendringene, vil faget vårt bli viktig i bidraget til gode løsninger.
«Det grønne byggfaget» har fremtiden foran seg. Nå gjelder det å sikre god rekruttering av anleggsgartnere.