106 nye diskgolfbaner på ett år

Bare i 2024 fikk Norge over 100 nye diskgolfbaner. Det er slett ikke bare idrettslag som bygger. Torvastad bygdautvalg anlegger bane for å gi lokale ungdommer et lavterskeltilbud.

Av Georg Mathisen

Det begynte da det var forbudt å møtes innendørs. – Særlig fra pandemitiden og utover har det eksplodert både i antall spillere og i baner, forteller Morten Ro-Kolle. Han er seksjonsleder for disksport i Norges amerikanske idretters forbund.

733 baner

Forbundet kan fortelle om imponerende tall. På Udisc, som er den dominerende appen der diskgolfspillere registrerer aktiviteten sin, har tallet på registrerte spillere i Norge passert 100.000. De spilte over 1,8 millioner runder – en økning på en halv million. Begge deler er tett opp mot en dobling de to siste årene.

Langt fra alle som spiller diskgolf, bruker Udisc, men nøyaktige tall på spillere eller runder finnes ikke.

– Ved utgangen av 2023 hadde Norge 627 registrerte baner. Et år senere hadde dette økt til 733. Det er en økning med 106 baner på et år, forteller Ro-Kolle.

 Klubber og skoler

Det varierer hvem som står bak de nye banene:

– Det etableres stadig nye diskgolfklubber. Noen steder er det idrettslaget som tar til seg diskgolf som en ny gren og har egen avdeling; andre steder er det egne disksport- eller diskgolfklubber som åpnes, sier seksjonslederen.

– Mange av banene som kommer, kan også være skoleprosjekter; skoler som bygger en liten bane i nærområdet. Det er sikkert kommuner som bygger, også, men i stor grad tror jeg kommunene går til diskgolfmiljøet, sier han.

Lavterskel

Morten Ro-Kolle trekker frem hvordan diskgolf er lavterskelidrett. Du trenger én til tre frisbeer, og mange butikker selger startpakker med putter, midrange og driver helt ned i under 300 kroner.

– Diskgolf er en sport som det er ganske lett å få mestring i. Du vil ha en rask utvikling når du først kommer i gang, sier han.

Det var på den måten han startet selv. – Når du kommer til et visst punkt, må du kanskje lære deg litt teknikk for å ta videre steg, og det er seriøse klubber som har et godt trenertilbud. Men veldig mange er selvlærte og bruker for eksempel Youtube til å finne tips og triks, forteller Ro-Kolle.

Ut av pc-stolen

På Torvastad på Karmøy var det bygdautvalget som tok initiativet til diskgolfbane. – Vår inngang til dette var barn og unge som ikke hadde et tilbud. Det skulle være et lavterskeltilbud som ikke skal koste noe for brukerne, forteller Trond Bø.

Han og de andre i Torvastad Bygdautvalg stilte seg spørsmålet: «Hva kan vi finne på?». De skulle få de unge ut av stolen og bort fra skjermen. – Vi fant ut at diskgolf er noe av det som kan fenge denne gruppen barn og unge, sier han.

Unge og eldre

Resultatet blir en 19-hullsbane på Bjørgene nord på Karmøy, i tilknytning til flere skoler og flere idrettsanlegg. De tolv første hullene var ferdige i fjor. De sju siste har støtt på noen formelle problemer, men håpet er at de skal være ferdige i løpet av året.

I praksis har det vist seg at også pensjonistene har kommet seg ut i skogen med frisbeene. – Du kommer ut i naturen, og det er en passelig turlengde. Dette passer for alle typer folk, slår Bø fast.

– Vi ser også mange forholdsvis unge folk som bruker banen, forteller Jon Gunnar Vikingstad i bygdautvalget. – Det er vel ryktebørsen som har virket inn.

Gikk sammen

Bygdautvalget slo seg sammen med idrettslag, diskgolfklubb, velforening og KFUK-KFUM. De to trekker frem hjelpen fra idrettskonsulent Øyvind Flatebø i Karmøy kommune. Sparebankstiftelsen stilte med bidrag. Banen får tippemidler som nærmiljøanlegg, og sponsorer har stilt opp mot å få logo på kurvene.

Aceshop planla og bygde banen, og mye av grovarbeidet blir gjort på dugnad. Sluttsummen for anlegget kommer på 5–600.000 kroner.

– Vi ville ha profesjonelle aktører til å planlegge banen for oss. Det er ikke alle steder det er hengt opp kurver, hvor det er blitt en suksess. Det er litt enkelt rundt omkring, sier Trond Bø.

Spennende bane

Ildsjelene på Torvastad har fått vite at kvaliteten på banen er god nok til at det blir aktuelt å bruke den til topputøvere, også.

– Det kan gå an å kjøre mesterskap og turneringer. Dette er litt av grunnen til at vi la starten ved skoler og haller slik at det er god parkering. Det skal være et tilbud som er åpent for alle, men vi har muligheten til å stenge enkelte dager ved turneringsvirksomhet, sier Bø. – Det er en spennende bane. Mye opp og ned, og den er ikke enkel.

Han konstaterer at det har vært krevende å finansiere banen i påvente av at tippemidlene kommer. Lag og foreninger har bidratt med gaver og lån, men det er ikke lett å forskuttere et så stort beløp.

Grunneierkontakt

Bygdautvalget var bevisst på å ta kontakt med grunneierne så tidlig som mulig. Deler av banen går gjennom beiteområder. Når det er mulighet for interessekonflikter, hjelper personlig engasjement og prat.

– Banen ligger på et område som ble plantet til etter annen verdenskrig. I utgangspunktet var det helt snaut her. Men da skulle folk sikre seg ved og brensel, så det ble plantet til med sitkagran. Nå er det litt mer variert og også områder som har litt løvvegetasjon, forteller Vikingstad.

– Dette er et av de viktigste helseprosjektene vi har i denne bygda. Du kommer deg ut på tur, samtidig som du har en kjekk aktivitet, fastslår han.

Best i verden

I Norge ble Krokhol Disc Golf Course på Siggerud ved Ski kåret til verdens beste diskgolfbane i fjor. På topp 100-listen til Udisc ligger også Øverås Diskgolfpark (Øverås i Vestnes, nummer 13), Ørland Diskgolfpark (Brekstad i Ørland, nummer 56), Karidalen Frisbeegolfpark (Lena i Østre Toten, nummer 64) og Glåmos Diskgolfbane (Glåmos i Røros, nummer 74).