10 nye kastanjetrær på plass i Bygdøy allé
I sommer kom 10 nye hestekastanjetrær på plass i den fornemme Bygdøy allé på Frogner i Oslo. Den berømte kastanjerekken skal bringes tilbake til gammel storhet blant annet ved hjelp av biokull og samtidig skal den hjelpe til med å ta unna for overvann fra fortau og tak.
Tekst: Bjørnhild Fjeld Foto: Tore Fjeld
På 1950-tallet sang Jens Book Jensen om kastanjene som blomstret i Bygdøy allé, men de siste årene har det vært mer snakk om at kastanjetrærne råtner i den staselige alléen.
– De eldste trærne er 130 år gamle, og mange av dem har vært utsatt for salting, forurensning eller blitt påkjørt av biler, sier Tørres Rasmussen, nå ansatt i Bymiljøetaten med tidligere prosjektleder for Bygdøy allé i Link Landskap.
LES OGSÅ: Oslo-ordføreren vil ha trær i alle gatene
Alléen skal bestå
Opp gjennom årene har det vært mye diskusjon om hva som skulle skje med rekken av kastanjetrær som ble plantet i Bygdøy allé på 1890-tallet. For mens det den gangen var grusvei og hestetrafikk, har stadig økende biltrafikk, boligbygging og graving i gatene gjort at mange av de opprinnelige trærne er blitt felt.
Fra starten var det 223 kastanjetrær i alléen, i dag er det 179. Etter at byantikvaren kom på banen ble det i 2018 bestemt at alléen skal bevares av kulturhistoriske årsaker, og byrådet bevilget 8,6 millioner kroner til å erstatte 65 døde og syke trær.
Det har imidlertid tatt sin tid å få plantet nye hestekastanjer, blant annet fordi man måtte sikre at de nye trærne fikk bedre vekstvilkår enn de gamle hadde.
Pilotprosjekt i sommer
Anleggsgartner Steen & Lund har i samarbeid med Link Landskap i sommer gjennomført et pilotprosjekt der det er blitt plantet 10 nye trær, samt at 3 av de gamle er blitt rehabilitert.
– Det er veldig mye ulik praksis for planting av trær i byen. Det vi har gjort i Bygdøy allé er at vi har plantet alle trærne i et sammenhengende plantefelt. Det gjør at hvert tre har 13-14 kubikkmeter jord tilgjengelig, og vi håper dette er nok til at de vil kunne vokse seg store, sier Rasmussen.
Jordblandingen som er brukt er spesialutviklet for dette prosjektet av NorgesJord på Mysen, og inneholder blant annet biokull og kompost, samt steinfraksjoner med god bæreevne.
– Biokull har den egenskapen at den holder veldig godt på vannet, og binder CO2, sier Ola Lier, prosjektleder for anleggsgartneren Steen & Lund.
Fra Oslo kommune var det også et krav at nyplantingen skulle bidra til å ta unna overvann fra tak og fortau i stedet for at alt vannet renner med i sluk og avløp. I stedet blir vannet ledet ned til trærnes røtter. Dette er vinn-vinn for trærne, som da får jevnere tilførsel av vann.
LES OGSÅ: Slik kan du redde en brunsvidd tujahekk
Steen & Lund har gjennom sin skjøtselsavtale ansvar for vanning og stell av trærne.
– Den første tiden bruker vi vanningsposer, men det er også lagt ned tilkoblingspunkter til vannslange i nærheten av hvert tre, sier Lier.
Gode erfaringer i Sverige
Arborist Tørres Rasmussen sier det kan ta noen år før man vil se om trærne blir godt etablert, men at erfaringer fra de svenske byene Stockholm og Växsjö er at denne treplantemetoden egner seg godt i trafikkerte gater.
